Frivilligheten etterlyser samarbeid med kommunene!
Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge og har i mange år gjennomført undersøkelser blant frivillige organisasjoner. Dette gjør at man har samlet en stor mengde kunnskap om hvilke utfordringer organisasjonene opplever lokalt, og hvordan kommunene bør legge til rette for vekst og utvikling.
I siste kartleggingsrapport (2016-2020) presenteres lokale frivillige organisasjoners utfordringer, muligheter og ønsker for samarbeid.
Samlet viser undersøkelsene at 82 prosent av organisasjonene som ikke har et samarbeid med kommunen, ønsker å etablere et samarbeid. Blant de som allerede har et etablert samarbeid med kommunen, oppgir hele 98 prosent at de ønsker å fortsette samarbeidet eller å samarbeide mer i fremtiden.
73 prosent av organisasjonene oppgir også at de ønsker at kommunen skal legge til rette for faste møter med frivillige lag og foreninger i kommunen.
Å utvikle en god og bærekraftig frivillighetspolitikk er et godt sted å starte for å styrke samarbeidet mellom kommunen og frivilligheten.
Siden 2013 har Frivillighet Norge jobbet systematisk med å bistå kommuner og bydeler med å utvikle en helhetlig kommunal frivillighetspolitikk, og har et kostnadsfritt tilbud til kommuner som ønsker å utvikle en frivillighetspolitikk.
Viktigheten av å støtte opp om gjenoppbyggingen av den lokale frivilligheten etter nedstengningsperioden understrekes. I mange kommuner har mange av aktivitetene i regi av de frivillige organisasjonene ligget nede under covid-19-pandemien, og organisasjoner har mistet mye av sine ressurser. Parallelt har man blitt tiltakende bekymret over de negative konsekvensene dette har medført for barn og unge, enslige og eldre.
Les hele rapporten fra Frivillighet Norge her.
Det er over 4000 flere barn enn året før.
Andelen barn med vedvarende lave husholdningsinntekter har økt jevnt siden 2011 og var 11,7 prosent i 2019, året før pandemien inntraff. Barn med innvandrerbakgrunn blir stadig mer overrepresentert og utgjør 6 av 10 barn i denne kategorien.
Nye målinger for 2019, året før covid-19-pandemien inntraff, viser at 115.000 barn vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det er over 4000 flere barn enn året før. Vi vet enda ikke hvilken effekt pandemien vil ha på dette tallet.
Andelen barn og unge som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt har økt jevnt siden 2011. Tallene for 2019 viser at barn og unge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt utgjør 11,7 prosent av alle barn og unge i Norge. I 2015 passerte vi 10 prosent, og i 2016 var det for første gang over 100 000 barn i vedvarende lavinntekt i Norge. Ser vi helt tilbake til 2006, har antall barn i befolkningen økt med 2,7 prosent, mens antall barn i lavinntektsgruppen har økt med 70,8 prosent.
Det er blant barn med innvandrerbakgrunn at vi ser den største økningen de siste årene. Disse utgjør 58,8 prosent av alle barn i lavinntektsgruppen. Det kan sammenhenge med at husholdninger med svak tilknytning til arbeidsmarkedet er mest utsatt for lavinntekt.
Historiens første stortingsmelding om barne- og ungdomskultur er lagt fram.
For første gang i historien legger en norsk regjering fram en melding om kunst og kultur for, av og med barn og unge som et samlet politisk satsingsområde på nasjonalt nivå. 1000 barn og unge har bidratt inn i arbeidet med å forme fremtidens politikk på feltet og innspillene har vært retningsgivende i arbeidet med meldingen.
Målet med meldingen er at alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, skal få mulighet til å være med på de kunst- og kulturtilbudene som de selv er interessert i, mulighet til å oppleve og skape kultur på egne premisser og å medvirke i kunst- og kulturpolitikken. Meldingen skal også sikre at kunst og kultur som blir skapt og formidlet til barn og unge er av høy kvalitet.
– Det er virkelig på tide at barne- og ungdomskulturen blir tatt på alvor. Og jeg er stolt over å si at vi i dette arbeidet har hentet innspill fra og lyttet til dem det gjelder. For denne regjeringen er det utrolig viktig at barn og unge blir hørt og at de får like muligheter uansett hvor de bor i landet, sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.
Målet med stortingsmeldingen er å legge til rette for at alle norske barn og unge - uavhengig av bosted, økonomi, funksjonsevne og bakgrunn - får tilgang til et mangfoldig kulturliv der de kan delta, skape, lære og mestre.
– Kulturskolen er kjempeviktig i dette arbeidet. Vi skal ha en kulturskole som når flere elever og som har masse tilbud å velge mellom. Det har vært et tøft år under koronapandemien, særlig for barn og unge. Det har vist hvor viktig et godt fungerende kulturliv er for dem, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.
Stortingsmeldingen har fått navnet Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge og er utarbeidet av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet har ansvar for kulturskolen og meldingen har en grundig gjennomgang av hvordan vi skal få en styrket kulturskole for fremtiden.
Det er særlig fire temaer som løftes frem i meldingen: Medvirkning, like muligheter for deltakelse, et relevant og representativt kunst- og kulturtilbud og samhandling og koordinering.
Meldingen inneholder mange tiltak regjeringen vil følge opp for å styrke barne- og ungdomskulturen, deriblant:
– Denne meldingen gir et stort kunnskapsløft og legger føringer for hvordan fremtidens fordeling til barne- og ungdomskultur skal se ut. Målet er at vi skal bruke pengene på riktigst mulig måte, og med denne meldingen er vi et godt steg på veg, sier Raja.
Registrer dine fritidsaktivitetstilbud for barn og unge på Ungfritid.no!
Den 15. april lanseres den nasjonale aktivitetsoversikten Ungfritid.no ut mot offentligheten. Alle organisasjoner med aktivitetstilbud rettet mot barn og unge oppfordres nå til å registrere seg og aktivitetene sine!
Gjennom Ungfritid.no ønsker frivilligheten, gjennom Frivillighet Norge, å bedre legge til rette for at barn og unge kan finne og bli inspirert av mangfoldet i muligheter og finne den aktiviteten som passer for akkurat dem!
Etter ett år med pandemi og strenge smitteverntiltak som går utover mulighetene for å drive fritidsaktiviteter, vet vi at det er mange barn og unge som vil ha ekstra glede av å komme i gang med en fritidsaktivitet sammen med andre. Dette er tiden for å planlegge godt for åpningen av alle aktiviteter, for å få i gang eksisterende medlemmer og deltakere, og å rekruttere inn nye deltakere til aktivitetene.
Den nasjonale synlighetskampanjen har to ledd: Første er å få organisasjonene i gang med å bruke Ungfritid.no og fylle den med aktiviteter. Andre ledd er å markedsføre nettsiden ut mot barn, ungdom og deres foreldre.
Sammen med frivillige organisasjoner ønsker Frivillighet Norge å skape en frivillighet for alle, både for de som har lyst til å delta på våre aktiviteter og være frivillige.
Registrer din organisasjon og dine aktiviteter på Ungfritid.no her!
Kampanjen støttes av Helsedirektoratet, Sparebankstiftelsen DNB, Stiftelsen DAM og Barne- og familiedirektoratet (Bufdir).
Ungfritid.no er en digital oppslagstavle for frivillige organisasjoner som skal vise mangfoldet av fritidsaktiviteter til barn og unge, på ett og samme sted.
Som en del av kampanjen «Dugnad for økt deltakelse» har Frivillighet Norge utviklet Ungfritid.no, der frivillige organisasjoner legge ut egne aktiviteter med plass til nye deltakere. Mange organisasjoner har nettopp plass til nye deltakere, men dessverre er det mange potensielle deltagere det kan være vanskelig å nå ut til - særlig de som ikke kjenner til organisasjonen fra før.
På Ungfritid.no kan organisasjoner enkelt og gratis registrere fritidsaktiviteter de tilbyr og gjøre dem synlige for barn og unge som ser etter informasjon om hva som skjer i lokalmiljøet. Målet med nettsiden er å samle alt på ett sted, slik at barn og unge kan oppdage det store mangfoldet av tilbud som finnes og velge det som passer dem best.
Selve registreringen tar bare noen minutter, og organisasjoner som allerede er registrert på Frivillig.no, kan enkelt aktivere den samme organisasjonen på Ungfritid.no. Nettsiden blir lansert for publikum i 2021 men allerede nå kan organisasjoner og lokallag begynne å registrere sine aktiviteter.
Alt organisasjonene trenger å gjøre er å registrere eller aktivere organisasjonen, opprette en brukerprofil på Ungfritid.no og registrere aktiviteter. Barn og unge som finner frem til din aktivitet kan deretter vise interesse ved å sende kontaktinformasjon og ønske om å delta på aktiviteter til din organisasjon.
Frivilligheten er en viktig arena for barn og unge, som sosiale fellesskap og for meningsfylte fritidsaktiviteter. Fritidserklæringen, som både er signert av regjeringen og en rekke frivillige organisasjoner, slår fast at alle barn og unge har rett til å delta i minst en organisert fritidsaktivitet.
For å inkludere så mange som mulig, må organisasjonene være bevisste på barrierer for deltagelse og jobbe målrettet med å bygge disse ned.
Eksempler på slike barrierer er at to av ti barnefamilier i Norge svarer at de synes det er vanskelig å finne en oversikt over fritidstilbudet til barn og unge der de bor, og 27 prosent av barnefamiliene i Norge har latt være å delta i en fritidsaktivitet på grunn av for høyre kostnader.
I tillegg til å gjøre frivillige aktiviteter mer tilgjengelige, ønsker Frivillighet Norge å jobbe målrettet i samarbeid med organisasjonene for å bygge ned disse barrierene.
Ungfritid.no drives av de frivillige organisasjonene selv gjennom Frivillighet Norge, er støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og mottar implementeringsstøtte fra Bufdir. Det er gratis å bruke portalen, både for organisasjonene og for de som skal melde seg.
Konsekvenser av pandemien for fritidstilbud til barn og unge.
En rekke organisasjoner på fritidsfeltet, ungdomsorganisasjoner og kommuner har gitt sine innspill til Bufdir om hvordan de opplever at koronasituasjonen har påvirket fritidstilbudet for barn og unge og hvilke konsekvenser det har hatt.
Kommuner og organisasjoner rapporterer om store konsekvenser for barn og unge som følge av nedstenging og redusert fritidstilbud. Det gis uttrykk for bekymring over at disse konsekvensene vil kunne vedvare på lang sikt: Blant annet kan det reduserte fritidstilbudet lede til ekskludering av de som ikke har mulighet til å delta på digitale aktiviteter hjemmefra, redusere opplevelsen av mestring, tilhørighet og trivsel for de som mister tilgangen til fritidsarenaen, samt resultere i utenforskap blant de som mister tilgangen til viktige sosiale fellesskap.
Smitteverntiltakene har også negative konsekvenser for aktivitetstilbyderne: Økt arbeidsmengde, usikkerhet og uforutsigbarhet, vanskeligere økonomiske situasjoner og generelt større grad av tretthet og slitasje hos frivillige og ansatte er punkter som går igjen i rapporteringen. I tillegg løftes utfordringer med rekruttering og frafall, både blant brukerne av aktivitetene og de frivillige.
I gjennomgangen av innspillene har Bufdir valgt å vektlegge de to største fritidsarenaene for barn og unge: Faste organiserte fritidsaktiviteter og åpne møteplasser (herunder Fritidsklubber).
De fleste steder i landet oppgis smitteverntiltakene å ha hatt konsekvenser for gjennomføringen av organiserte fritidsaktiviteter. Mens noen melder om åpne tilbud, har mange hatt stengt eller redusert tilbud i perioder de siste månedene.
Mange aktivitetstilbydere har kastet seg rundt og tilbudt alternative tilbud, for eksempel aktiviteter på digitale plattformer. Dette har fungert godt i noen tilfeller, men dårlig i andre. I flere kommuner ser det likevel ut til at aktiviteter er avlyst i større grad enn lokale eller nasjonale smittevernregler skulle tilsi; for eksempel har utstyrssentraler flere steder holdt stengt, selv om utendørsaktiviteter ikke omfattes av smittevernreglene.
Fritidsklubber er den aktiviteten flest ungdommer deltar på nest etter organisert idrett og utgjør en viktig arena for sosialisering, vennskap og tilhørighet for ungdom. Fritidsklubber er et spesielt viktig tilbud for de som føler seg ensomme og har det vanskelig hjemme, og kan bidra til å bedre livet for ungdom som sliter med ensomhet og som føler at de ikke har noe meningsfullt å drive med. På den måten utgjør fritidsklubber et viktig tiltak for å bedre ungdoms folkehelse.
Fritidsklubber har vært sterkt redusert siden pandemien brøt ut, og har i flere tilfeller blitt stengt ned. Også her har mange vært kreative og funnet alternative måter å drive på, for eksempel møter utendørs, digitale møter og arrangementer, samt aktiviteter i mindre grupper. Flere klubber rapporterer om at de har møtt helt andre ungdommer enn normalt gjennom digitale tilbud, mens andre rapporterer om utfordring med å holde kontakt med grupper de allerede kjenner gjennom digitale aktiviteter. Mange fritidsklubber opplever at de ikke har kapasitet til å drive rekrutteringsarbeid, og at det er vanskelig å rekruttere nye ungdommer til et redusert tilbud. Flere er bekymret for at dette kan resultere i et rekrutteringshull det kan bli vanskelig å tette, også etter at pandemien er over.
Koordineringsgruppen understreker at fritidstilbud til barn og unge har en viktig forebyggende funksjon. En rekke kommuner og organisasjoner er bekymret for at redusert tilbud til barn og unge bidrar til at omfanget av sårbare barn og unge øker fordi de mister tilgang til sentrale oppvekstarenaer.
Koordineringsgruppen mener at regjeringen må være tydelige i sine pressekonferanser på at barn og unge fortsatt skal prioriteres. Både organiserte fritidsaktiviteter og åpne møteplasser skal holdes åpne med mindre lokale smitteutbrudd tilsier noe annet. Utstyrsboder bør holdes åpne selv om fritidsaktiviteter og åpne møteplasser må stenges. Barn og unge bør i noen grad kunne utfolde seg sosialt, også på tvers av skole- eller barnehagekohorter, selv om dette ikke tillates for andre grupper. Dette bør statsforvalterne og lokale beslutningstakere også ha oppmerksomhet rettet mot.
Hvilke konsekvenser har koronakrisen for frivillighetens viktige samfunnsbidrag?
Etter et år med covid-19-pandemien har frivillighetens viktige rolle blitt enda mer synlig. Frivillige organisasjoner har bidratt stort i møtet med samfunnskrisen, og mange har blitt oppmerksomme på frivillighetens rolle som et sosialt fellesskap.
Frivilligheten er samtidig sårbar; mange har måttet sette aktiviteter på vent og tapt store inntekter. Dette kan potensielt true infrastrukturen for den norske dugnadskulturen.
I en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor kartlegger forskere omfanget av frivillighetens bidrag til det norske samfunnet under pandemien, samt hvilke konsekvenser koronakrisen har hatt for de frivillige organisasjonene.
Onsdag 24. mars inviterer Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor til webinar og rapportlansering fra kl. 09:00 - 10:00. Under webinaret får vi høre forsker Daniel Arnesen presentere hovedfunnene i rapporten, før representanter fra organisasjoner innen kulturliv og helse- og sosialfeltet diskuterer status og veien videre for den norske frivilligheten.
Les mer om rapportlanseringen og meld deg på webinaret her.
Foreldrenes økonomiske og sosiale bakgrunn har en klar påvirkning på om barn og unge deltar i organiserte fritidsaktiviteter, viser ny rapport.
Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er for barn og ungdom en viktig kilde til fellesskap, identitet og mestring, og gir ferdigheter og erfaringer som har betydning senere i livet. Nesten to tredeler av barn og unge i Norge deltar regelmessig i fritidsaktiviteter, men det er imidlertid grunn til å tro at sosioøkonomiske forskjeller fortsetter å gjøre seg gjeldende i barn og unges deltakelse i slike aktiviteter.
En ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor belyser sosioøkonomiske forskjeller i barn og unges deltakelse i organisert fritid og gir kunnskap om hvilke økonomiske og sosiale barrierer som hindrer deltakelse, og dessuten geografiske variasjoner i deltakelse og forskjeller i deltakelse mellom unge med minoritets- og majoritetsbakgrunn. Rapporten kartlegger hvor mye sosioøkonomiske faktorer som familiens inntekt betyr for barn og unges deltakelse og for hva slags aktiviteter de er med på.
Hovedfunn:
Funnene i rapporten reiser et viktig spørsmål: Hva kan vi som samfunn gjøre for å redusere systematisk ulikhet i barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter? Ett tiltak som er under utprøving er Fritidskortet, som skal dekke utgifter til deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge. Les mer: første følgeevaluering av forsøk med fritidskortordninger.
Analysene i rapporten er basert på ungdataundersøkelser: nasjonale representative tverrsnitts- og tidsseriedata for ungdomsskole og videregående fra 2014 til 2019 og tilsvarende data for videregående for perioden 2017–2019. Rapporten er finansiert av Kulturdepartementet gjennom prosjektet «Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor». Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom NORCE Samfunn og Institutt for samfunnsforskning.
Vi åpner for nye samarbeid med kommuner og organisasjoner som vil få ALLEMED!
For prosjektperioden 2021/2022 ønsker Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) å samarbeide med 20 nye kommuner og 10 organisasjoner om å gjennomføre ALLEMED-dugnad. Dugnadene gjennomføres fortrinnsvis vår og høst, og innen januar 2022.
Hensikten med ALLEMED-dugnaden er å skape felles bevissthet om utfordringer og komme til konkrete handlinger for videre lokalt arbeid. Vi håper du vil være med på dugnaden!
Fyll ut interesseskjema - så tar vi kontakt med deg for en uforpliktende prat!
Interesseskjema for kommuner 2021/2022
Interesseskjema for organisasjoner 2021/2022
-p-500.jpeg)
ALLEMED satser stort i videre arbeid for inkludering av barn og unge!
Mer enn hvert tiende barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Tall fra SSB viser at 110 800 barn av alle barn i Norge vokste opp i en familie med vedvarende lavinntekt i 2018 (tilsvarende 11,3 prosent av alle barn i Norge), og tendenser peker på at tallene ikke går i riktig retning.
Samtidig vet vi at koronapandemien, med omfattende smitteverntiltak og nedstengninger, i stor grad rammer barn og unges liv. Rapporter publisert av blant annet SSB og SIFO indikerer at barnefamilier og de som fra før hadde lav inntekt ble rammet ekstra hardt av permitteringer og oppsigelser som følge av tiltakene mot koronapandemien våren 2020.
Denne problematikken inngår som en sentral del av den nasjonale dugnaden mot fattigdom og utenforskap, og motiverer oss til å jobbe enda hardere for å bidra til at kommuner realiserer Fritidserklæringens mål. Derfor satser vi stort på fortsettelsen av ALLEMED-prosjektet!
NDFU har søkt om støtte for ny prosjektperiode fra mars 2021 til februar 2022 gjennom Bufdir sin Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge. Vi regner med å få svar på denne søknaden i juni 2021. En utfordring sikkert flere kjenner seg igjen i, er nettopp dette med å holde prosjekter i gang mellom prosjektperioder for å sikre kontinuitet og måloppnåelse. I år har vi vært så heldige at vi har fått med oss KFUK-KFUM på laget, som sikrer denne sikkerheten for ALLEMED-prosjektet fram til vi får svar på søknaden fra Bufdir i juni.
Vi har derfor mulighet til å brette opp armene allerede nå i mars for å komme i gang med nye samarbeid for å realisere vårt felles mål i Fritidserklæringen om å inkludere alle barn og unge inn i fritidsaktiviteter!
Forutsatt at vi får full uttelling for støtten vi har søkt om er våre 4 hovedmål som følger;
1. Samarbeide med 20 nye kommuner og 10 nye organisasjoner om å gjennomføre ALLEMED-dugnad, og oppdatere våre dialogkort og sjekklister.
2. Styrke det lokale arbeidet med å implementere Fritidserklæringen gjennom å utvikle en tydelig oppfølging fra ALLEMED ut mot kommuner og gjennomføre en ny kartlegging av alle kommuner i Norge på arbeid knyttet opp mot realiseringen av Fritidserklæringens mål.
3. Legge til rette for inkluderende arenaer for medvirkning og innflytelse! Vi vil gjennomføre minimum 5 pilotprosjekter sammen med kommuner og deres ungdomsråd eller skoleklasser ved å bruke ALLEMED-verktøyet til å medvirke om deltakelse og barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter lokalt.
4. Arrangere ALLEMED-konferansen i januar 2022 - du er selvfølgelig invitert! Vi ønsker også at flere skal bli kjent med ALLEMED-verktøyet; inviter oss gjerne inn på din konferanse eller ditt seminar!
Er du interessert i å vite mer, eller er nysgjerrig på et samarbeid med oss?
Erfaringer fra forsøkskommunenes innføring av Fritidskortet.
Institutt for samfunnsforskning, NORCE og NOVA har lansert første delrapport om pilotkommuners erfariger med den nasjonale Fritidskortordningen. Delrapporten er utarbeidet som del av prosjektet «Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger», som gjennomføres på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Delrapporten tar for seg pilotkommunenes erfaringer fra innføringen av forsøket med Fritidskortet; en universell ordning for alle barn og unge fra 6 til fylte 18 år som skal kunne brukes til å dekke utgifter til deltakeravgiften i forbindelse med organiserte fritidsaktiviteter. Forsøket med Fritidskortet gjennomføres i 12 ulike kommuner.
Rapporten baserer seg på en forstudie der formålet har vært å undersøke hvordan forsøket har blitt innført og gjennomført i deltakerkommunene og erfaringene de har gjort seg så langt, hva de har lykkes med, og hvilke utfordringer de har møtt på underveis i denne prosessen. Studien baserer seg på intervjuer med prosjektledere i kommunene og en dokumentstudie av politiske og andre plandokumenter fra kommunene.
Studien viser at de fleste kommunene har kommet godt i gang med å etablere Fritidskortet. Organiseringen i kommunene ser ut til å fungere godt og ses i stor grad i sammenheng med allerede eksisterende tiltak, i tråd med intensjonene. Det er også stor bevissthet om å finne løsninger som motvirker stigmatisering av barn og unge. De største administrative utfordringene knyttes til de digitale løsningene for ordningen. Funnene peker også mot noen utfordringer når det gjelder samspillet med lokale aktører og medvirkning, selv om dette generelt ser ut til å fungere godt og forsøket er i en tidlig fase.
Prosjektets referansegruppe består av representanter fra Frivillighet Norge, KS – Kommunesektorens organisasjon, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Første følgeevaluering vil bli fulgt opp med videre studier i løpet av 2021, der også erfaringene til barn, unge og deres foreldre samt lag og foreninger vil bli undersøkt.
Regjeringens koordineringsgruppe har lansert sin 11. statusrapport:
“Prisen tiltakene koster våre barn og unge begynner å bli betydelig.”
Koordineringsgruppen gir igjen uttrykk for stor bekymring over hvilke konsekvenser strenge smitteverntiltak, som har vart over lengre tid, har for sårbare barn og unge.
Det presiseres at spesielt utsatte familier og deres barn bærer en stor del av tiltaksbyrden, og at disse i mindre grad løftes fram i debatten rundt smitteverntiltakenes forholdsmessighet. En utilsiktet konsekvens av begrensningene er en betydelig forverring av livskvaliteten og den psykiske helsen hos barn og unge. Prisen tiltakene koster våre barn og unge begynner å bli betydelig.
På bakgrunn av erfaringer fra tjenestene og fra tilbakemeldinger fra bruker- og interesseorganisasjoner, rapporterer koordineringsgruppen om en særskilt stor bekymring for barn og unges psykiske helse. Ensomhet og isolasjon kan ramme ungdom særlig hardt og kan ha ført til at flere har utviklet psykiske plager under pandemien. I tillegg har ungdom som tidligere har hatt psykiske utfordringer, fått disse forsterket under pandemien. Fokus rettes også mot ungdom som kan være henfallen til kriminelle miljøer, og mot manglende alternative tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser.
Koordineringsgruppen vurderer det derfor som mer hensiktsmessig at ungdom som rammes, også i områder med vedvarende høyt smittenivå, kan møtes på fritiden, i idretten, på fritidsklubber og andre aktiviteter på en måte som er smittevernsfaglig forsvarlig og hvor eventuell smitte er sporbar.
Gjennom høsten 2020 har vi innhentet verdifulle innspill fra kommuner og organisasjoner i utformingen av nye dialogkort. Bli kjent med de nye barna!
ALLEMED har siden oppstarten i 2015 hatt fokus på utenforskap som følge av fattigdom som hovedbarriere for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Etter flere år med tette samarbeid med frivillig og kommunal sektor, vet vi at det finnes ytterligere barrierer for deltakelse som kan være vel så utfordrende å finne løsninger på.
Våre verktøy har som mål å gi deg en enkel måte å ta opp og arbeide med tema som for mange kan være vanskelig å snakke om. Ved ny prosjektstart i mars 2021, lanserer vi nye dialogkort som har som mål å rette fokus på manglende tilrettelegging, barn- og unges medvirkning og transport som barrierer for deltakelse.
.jpg)
Funksjonshemmende forhold kan forhindre barn og unge med funksjonsnedsettelser å få delta i fritidsaktiviteter på lik linje med andre. I vårt nye dialogkort møter vi Guri på 14 år som har ryggmargsbrokk og sitter i rullestol.
Guri bor sammen mor og søster, men fordi mor jobber lange dager, er barna mye hjemme alene og Guri føler et stort ansvar for søsteren. Søsteren går på korps to ganger i uka og Guri følger henne. Hun drømmer selv om å spille tverrfløyte, men hun vet at korpset øver i musikkrommet i skolens andre etasje. På skolen finnes det ikke heis. I stedet venter Guri utenfor og hører på musikk fra mobilen.
Det er barn og unge som selv vet hva de liker å drive med, og hva som motiverer dem. Frafall i aktiviteter knyttes ofte til mangel på interesse, og melder seg spesielt for unge i ungdomsskole- og videregående-alder. Nora på 15 år er veldig glad i å synge i kor, men synes at det har begynt å bli litt kjedelig. Hun har mange gode idéer til hvilke sanger de kan synge, men det virker som om det kun er de voksne som bestemmer hva de skal øve på. Hun vet om et annet kor der ungdommene får velge hva de skal synge, men det blir for dyrt for familien til Nora. Hun er usikker på om hun ønsker å være med videre hvis koret bare fortsetter å synge de gamle sangene.
Norge er et langstrakt land, og mange av oss bor langt utenfor kollektivtrafikkens allfarvei. For de minste barna er ikke nødvendigvis kollektivtransport et alternativ - uansett hvor man bor. Alex er 6 år og elsker å gå i speideren. Spesielt gøy er det når han får klatre i trær! Alex bor sammen med storesøster og mor. Mor er aleneforsørger og har lite nettverk rundt seg, og søsteren til Alex er i avlastningshjem annenhver uke. De ukene søsteren ikke er i avlastnings-hjem, har ikke mor tid til å kjøre Alex til speideren.
Det håper vi at du ønsker å utforske nærmere. Last ned våre dialogkort eller kontakt oss for en uforpliktende prat på kontakt@allemed.no.
Postmottak i alle kommuner har i januar mottatt en e-post titulert til rådmann om nasjonale indikatorer på arbeidet med Fritidserklæringen.
ALLEMED har over en lengre periode gjort oss noen nyttige erfaringer med hvordan Fritidserklæringen best realiseres i den enkelte kommune. I vårt arbeid med å bidra inn med målrettede verktøy for å inkludere alle barn og unge inn i fritidsaktiviteter, har vi i inneværende prosjektperiode utviklet 9 aktuelle spørsmål til alle kommuner; 9 indikatorer som måler i hvilken grad kommuner arbeider i tråd med Fritidserklæringen lokalt.
Indikatorene har blitt utviklet med innspill fra kommuner, frivillige organisasjoner og nettverket som har signert Fritidserklæringen nasjonalt. Forskningssenteret Fafo har fulgt og bistått tett gjennom hele prosessen. Svarene skal gjøre det mulig for kommuner å kartlegge hvordan de selv - og andre - arbeider opp mot Fritidserklæringen, og nå ut for inspirasjon og samarbeid for å sette i gang med lokale tiltak. Resultatene presenteres på et digitalt norgeskart som viser status for arbeidet med Fritidserklæringen i alle landets kommuner. En ALLEMED-Håndbok er under utvikling som skal kunne tas i bruk i arbeidet med å implementere Fritidserklæringen lokalt - hold deg oppdatert!
Postmottak i alle kommuner har i januar mottatt en e-post titulert til rådmann om nasjonale indikatorer på arbeidet med Fritidserklæringen. For å kunne presentere en god oversikt til dere, er vi avhengig av svar fra alle kommuner. Forhør deg gjerne med ansvarlige i din kommune og dobbeltsjekk om dere har sendt inn deres svar!
Det finnes ingen universell fasit for nøyaktig hva en kommune bør gjøre for å sikre at alle barn og unge inkluderes i organiserte fritidsaktiviteter. Det er likevel grunn til å anta at noen grunnleggende elementer må være på plass. For eksempel vil det være vanskelig å tenke seg at arbeid skal lykkes uten en form for politisk forankring, velfungerende samhandling mellom ulike aktører, kartlegging av deltakelse og barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter, medvirkning av barn og unge eller direkte tiltak. Det er status (og etter hvert utvikling) for denne typen forhold og tiltak vi ønsker å måle ved hjelp av indikatorsettet.
I tillegg til utvelgelse av overordnede tema, er det også tatt hensyn til at indikatorene er relevante for alle kommuner - både små distriktskommuner og store byer. Det har også blitt lagt vekt på å inkludere indikatorer som i størst mulig grad kan måles på en presis og objektiv måte.
Følgende 9 indikatorer har blitt utarbeidet og er sendt ut til alle kommuner:
Indikator 1: Er kommunens arbeid med å legge til rette for at alle barn og unge kan delta i fritidsaktivitet uavhengig av familiens sosiale og økonomiske situasjon forankret i kommunens planverk eller strategier?
Indikator 2: Har kommunen en vedtatt frivillighetspolitikk eller utarbeidet frivillighetsmelding/plan? [Tall hentes inn fra Frivillighet Norge.]
Indikator 3: Finnes det tverretatlige samarbeidsmøter i kommunen der man diskuterer utfordringer og felles løsninger for inkludering av barn og unge som faller utenfor deltakelse i fritidsaktivitet?
Indikator 4: Finnes det en person/rolle i kommunen som kan kontaktes dersom man støter på utfordringer eller er bekymret for at barn hindres fra å delta i fritidsaktivitet (f.eks. frivillighetskoordinator, fritidsrådgiver)?
Indikator 5: Har kommunen etablert rutiner for at barn og unges stemmer inkluderes i beslutninger og vurderinger som angår deres fritid og barrierer for deltakelse?
Indikator 6: Finnes det en utlånsordning for utstyr til fritidsaktiviteter (utstyrsbank, utlånssentral el.l.) i din kommune?
Indikator 7: Finnes det en lett tilgjengelig og oppdatert oversikt (nettside, app, brosjyre eller lignende), med informasjon om tidspunkt, sted og kostnader, for alle aktivitetstilbud som finnes for barn og unge i kommunen?
Indikator 8: Har kommunen enkle og ubyråkratiske støtte- eller tilskuddsordninger for å dekke kontingent, reiseutgifter eller andre ekstrautgifter for barns deltakelse i fritidsaktiviteter? [For eksempel en ordning som ikke krever dokumentasjon av inntekt eller ikke er refusjonsbasert.]
Indikator 9: Tilrettelegger kommunen for at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan delta i fritidsaktivitet på lik linje med jevnaldrende?
I prosjektperioden 20/21 har ALLEMED inngått 16 kommunesamarbeid. Snart åpner vi igjen for interessesøknader fra kommuner.
Fra nord til sør, og fra øst til vest - graden av barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier i Norge er stadig økende. Vi er stolt over å ha samarbeidet tett med hele 16 kommuner i prosjektperioden som nå nærmer seg slutten, og over å få møte så mange engasjerte kollegaer som brenner for å senke barrierene for deltakelse blant barn og unge. Tusen takk!
Siste ALLEMED-dugnad for inneværende prosjektperiode går av stabelen onsdag 10. februar, og da er det Vadsø kommune i Troms og Finnmark som står for tur.
Vadsø kommune har siden 2019 vært pilotkommune for det nasjonale fritidskortet, og har også gjennomført en ALLEMED-dugnad for frivilligheten i 2018. Gjennom pilotordningen for det nasjonale fritidskortet, sikrer Vadsø kommune at økonomi som barriere er ivaretatt. Men kan vi ta for gitt at fritidskortet vil være nok for å sikre deltakelsen av barn og unge?
Under ALLEMED-dugnaden i Vadsø kommune skal vi se nærmere på hvordan og om ordningen faktisk fungerer til sitt formål, og samtidig ta i betraktning at økonomi utgjør en av flere barrierer for mange barn og unges deltakelse. Vi vil se nærmere på hvordan samarbeidet mellom kommune og frivillighet kan settes i system og utgjøre velfungerende rammer for informasjon og distribusjon av fritidskortet og kartlegge andre hensyn som kan være til hinder for barn og unges deltakelse, som f.eks. transport, tid og ressurser hos foreldre, samt viktigheten av tilrettelegging for minoriteter.
Koordineringsansvaret for fritidskortordningen i Vadsø kommune er plassert hos sosial entreprenør og gründer Lise Aanesen i Trivselslaben AS. Lise presenterte sine tanker om fritidskortordningen på ALLEMED-konferansen tidligere i år. Se hennes innlegg på konferansen her.
Du kan alltids ta initiativ til å gjennomføre en ALLEMED-dugnad på egenhånd. Det er utviklet to ALLEMED-verktøy, et som er tilpasset for bruk i frivillige organisasjoner og et som er tilpasset kommunesektoren - begge kan enkelt tas i bruk uten forkunnskaper om temaet. Dugnadene er enkle å forstå og kan gjennomføres av hvem som helst. Det må være en som leder dugnaden og denne personen trenger bare å følge kjøreplanen som ligger tilgjengelig under verktøy *link*. Kjøreplanen forteller skritt for skritt hvordan dugnaden skal gjennomføres. Les mer her.
I ALLEMED har vi også erfarne prosessledere som kan bistå din kommune eller organisasjon med veiledning, gjennomføring av ALLEMED-dugnad og oppfølging i etterkant. Gjennom å inngå et samarbeid med oss, er du sikret en god og gjennomprøvd prosess hvor alle stemmer blir hørt.
Vi åpner snart opp for søknader fra frivillig og kommunal sektor for prosjektperioden 21/22. Følg med for søknadsskjema!
Årets ALLEMED-konferanse er vel gjennomført, og vi takker alle 1200 deltakere som bidro til engasjement, inspirasjon og ny giv til arbeidet med å nå ut til de barn og unge som vi vet faller utenfor fritidsaktiviteter.
Året 2020 har bydd på mange utfordringer, særlig for barn og unge. Frivilligheten har gitt tydelig uttrykk for bekymring over hvilke ringvirkninger nedstengingen av tiltak og aktiviteter kan ha for barn og unge. ALLEMED ønsket å invitere offentlig, privat og frivillig sektor til en samtale om hvordan vi inkluderer de vi vet faller utenfor, ikke bare under covid-19-pandemien, men i helt ordinære tider også.
Vi vet at de positive ringvirkningene ved å delta i fritidsaktiviteter er mange, og derfor er barn og unges mulighet for å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet et vedtatt krav gjennom Fritidserklæringen som er signert av stat, kommune og frivilligheten. For å oppfylle Fritidserklæringens mål, er vi nødt til å snakke sammen.
Gjennom konferansen fikk vi høre gode innspill fra flere forskjellige foredragsholdere på hvordan vi kan inkludere de vi vet faller utenfor fritidsaktiviteter.
Konferansier Svein Tore Bergestuen satte ALLEMED-prosjektet og vårt arbeid i NDFU (Nasjonal Dugnad mot Fattigdom og Utenforskap blant barn og unge) i et historisk perspektiv bygget på samarbeid på tvers av organisasjoner siden 2013. Resultatet av samarbeidet i NDFU er ALLEMED, og prosjektleder Erika Wollner løftet hvordan prosjektet har jobbet i årets (litt spesielle) prosjektperiode og trakk frem utviklingen av våre nye prosjekter som håndbok for lokal realisering av Fritidserklæringen, oppdaterte dialogverktøy og våre indikatorer for å kartlegge realiseringen av Fritidserklæringen i kommuner i hele Norge. Utviklingen av disse indikatorene har skjedd i samarbeid med forskningsinstituttet FAFO, og forsker Jon Helgheim Holte beskrev utvelgelsesprosessen og begrunnelsen for indikatorene.
Barne- og Familieminister Kjell Ingolf Ropstad åpnet konferansen med å understreke viktigheten av å delta i fritidsaktiviteter, og presentere regjeringens samarbeidsstrategi “Like muligheter i oppveksten” og den videre satsingen på Fritidskortordningen, som danner viktige rammer for arbeidet med Fritidserklæringen. For å komme til kjernen av hva som skal til for å inkludere flest mulig barn og unge, må vi også høre på dem det gjelder. Stina Eiet Hamberg løftet barnas stemme med Redd Barna sitt innspill til regjeringens samarbeidsstrategi og Ingrid Marie Larsen og Niels Adon Leenders fra Møre og Romsdal idrettskrets sitt ungdomsutvalg, representerte ungdommenes tanker om hva som skal til for at alle kan være med.
En klar barriere for deltakelse i fritidsaktiviteter er økonomi. Regjeringen adresserer denne utfordringen spesifikt gjennom det nasjonale Fritidskortordningen. Vadsø kommune har deltatt som pilot for ordningen siden 2019, og Lise fra Trivselslabben i Vadsø tok oss gjennom deres erfaringer. En annen kommune som har jobbet mye med inkluderingstiltak er Meløy kommune. Marlene B. Karlsen løftet Meløy sine tiltak for inkludering og hvordan de har fokusert på dette.
Flere frivillige organisasjoner kom med gode, konkrete innspill. Frelsesarmeen sitt arbeid med foreldreinkludering og hvordan vi når ut til de som faller utenfor ble presentert gjennom deres rapport “Inn i aktivitet”, av Jonatan H. Lønnegreen og Caroline Herikstad. En god og oversiktlig aktivitetsoversikt er noe vi vet kan være vanskelig å få til. Dorthe Westgaard fra Frivillighet Norge løftet ungfritid.no, en ny nasjonal aktivitetsoversikt som kan brukes av alle landets kommuner og frivillige lag/organisasjoner. Minoritetsgrupper i samfunnet trenger å inkluderes i fritidsaktiviteter og vi fikk god inspirasjon og flere tips fra Tehrim Ahmed i Stolte Jenter og Maja Lie Opdahl fra Unge Funksjonshemmede på hvordan og hvorfor det er viktig at vi blir bedre på å inkludere minoritetsgrupper inn i fritidsaktiviteter.
Konferansen ble avsluttet med en panelsamtale om samarbeid og hvordan vi kan skape enda bedre samarbeid for å sørge for at ingen faller utenfor. Her fikk vi gode tanker fra Christian Hellevang (KS), Ingvild R. Rønning (Levanger kommune), Elisabeth Dahl Hansen (Røde Kors) og Hasti Hamidiasl (United Sisters) for hva de mener må til for å knytte og videreføre gode samarbeid.
Fikk du ikke med deg ALLEMED-konferansen? Fortvil ikke! Se live-opptak av sendingen her!
Regjeringens koordineringsgruppe for tjenester til sårbare barn og unge under covid-19-pandemien har lansert sin 10. statusrapport.
Det rapporteres om utbredt bekymring blant organisasjoner over den langvarige nedstenging av fritidsaktiviteter.
Organisasjoner frykter at et redusert fritidstilbud kan føre til at det samlet sett blir færre voksne til å fange opp barn som har det vanskelig, og at ungdom fra vanskeligstilte familier har større sjanse for å oppsøke belastede miljøer. Organisasjoner melder også om frafall i aktiviteter blant barn og unge med funksjonshemninger, og om ensomhet og psykiske plager - spesielt blant ungdom.
Koordineringsgruppen melder om en særskilt oppdatering om pandemiens konsekvenser for fritidstilbudet til barn og unge i en senere rapport. Organisasjoner bes komme med innspill innen 4. februar. Les hele rapporten her eller se alle rapporter her.