Regjeringens koordineringsgruppe har lansert sin 11. statusrapport: “Prisen tiltakene koster våre barn og unge begynner å bli betydelig.”
Koordineringsgruppen gir igjen uttrykk for stor bekymring over hvilke konsekvenser strenge smitteverntiltak, som har vart over lengre tid, har for sårbare barn og unge.
Det presiseres at spesielt utsatte familier og deres barn bærer en stor del av tiltaksbyrden, og at disse i mindre grad løftes fram i debatten rundt smitteverntiltakenes forholdsmessighet. En utilsiktet konsekvens av begrensningene er en betydelig forverring av livskvaliteten og den psykiske helsen hos barn og unge. Prisen tiltakene koster våre barn og unge begynner å bli betydelig.
På bakgrunn av erfaringer fra tjenestene og fra tilbakemeldinger fra bruker- og interesseorganisasjoner, rapporterer koordineringsgruppen om en særskilt stor bekymring for barn og unges psykiske helse. Ensomhet og isolasjon kan ramme ungdom særlig hardt og kan ha ført til at flere har utviklet psykiske plager under pandemien. I tillegg har ungdom som tidligere har hatt psykiske utfordringer, fått disse forsterket under pandemien. Fokus rettes også mot ungdom som kan være henfallen til kriminelle miljøer, og mot manglende alternative tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser.
Koordineringsgruppen vurderer det derfor som mer hensiktsmessig at ungdom som rammes, også i områder med vedvarende høyt smittenivå, kan møtes på fritiden, i idretten, på fritidsklubber og andre aktiviteter på en måte som er smittevernsfaglig forsvarlig og hvor eventuell smitte er sporbar.
Gjennom høsten 2020 har vi innhentet verdifulle innspill fra kommuner og organisasjoner i utformingen av nye dialogkort. Bli kjent med de nye barna!
ALLEMED har siden oppstarten i 2015 hatt fokus på utenforskap som følge av fattigdom som hovedbarriere for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Etter flere år med tette samarbeid med frivillig og kommunal sektor, vet vi at det finnes ytterligere barrierer for deltakelse som kan være vel så utfordrende å finne løsninger på.
Våre verktøy har som mål å gi deg en enkel måte å ta opp og arbeide med tema som for mange kan være vanskelig å snakke om. Ved ny prosjektstart i mars 2021, lanserer vi nye dialogkort som har som mål å rette fokus på manglende tilrettelegging, barn- og unges medvirkning og transport som barrierer for deltakelse.
.jpg)
Funksjonshemmende forhold kan forhindre barn og unge med funksjonsnedsettelser å få delta i fritidsaktiviteter på lik linje med andre. I vårt nye dialogkort møter vi Guri på 14 år som har ryggmargsbrokk og sitter i rullestol.
Guri bor sammen mor og søster, men fordi mor jobber lange dager, er barna mye hjemme alene og Guri føler et stort ansvar for søsteren. Søsteren går på korps to ganger i uka og Guri følger henne. Hun drømmer selv om å spille tverrfløyte, men hun vet at korpset øver i musikkrommet i skolens andre etasje. På skolen finnes det ikke heis. I stedet venter Guri utenfor og hører på musikk fra mobilen.
Det er barn og unge som selv vet hva de liker å drive med, og hva som motiverer dem. Frafall i aktiviteter knyttes ofte til mangel på interesse, og melder seg spesielt for unge i ungdomsskole- og videregående-alder. Nora på 15 år er veldig glad i å synge i kor, men synes at det har begynt å bli litt kjedelig. Hun har mange gode idéer til hvilke sanger de kan synge, men det virker som om det kun er de voksne som bestemmer hva de skal øve på. Hun vet om et annet kor der ungdommene får velge hva de skal synge, men det blir for dyrt for familien til Nora. Hun er usikker på om hun ønsker å være med videre hvis koret bare fortsetter å synge de gamle sangene.
Norge er et langstrakt land, og mange av oss bor langt utenfor kollektivtrafikkens allfarvei. For de minste barna er ikke nødvendigvis kollektivtransport et alternativ - uansett hvor man bor. Alex er 6 år og elsker å gå i speideren. Spesielt gøy er det når han får klatre i trær! Alex bor sammen med storesøster og mor. Mor er aleneforsørger og har lite nettverk rundt seg, og søsteren til Alex er i avlastningshjem annenhver uke. De ukene søsteren ikke er i avlastnings-hjem, har ikke mor tid til å kjøre Alex til speideren.
Det håper vi at du ønsker å utforske nærmere. Last ned våre dialogkort eller kontakt oss for en uforpliktende prat på kontakt@allemed.no.
Postmottak i alle kommuner har i januar mottatt en e-post titulert til rådmann om nasjonale indikatorer på arbeidet med Fritidserklæringen.
ALLEMED har over en lengre periode gjort oss noen nyttige erfaringer med hvordan Fritidserklæringen best realiseres i den enkelte kommune. I vårt arbeid med å bidra inn med målrettede verktøy for å inkludere alle barn og unge inn i fritidsaktiviteter, har vi i inneværende prosjektperiode utviklet 9 aktuelle spørsmål til alle kommuner; 9 indikatorer som måler i hvilken grad kommuner arbeider i tråd med Fritidserklæringen lokalt.
Indikatorene har blitt utviklet med innspill fra kommuner, frivillige organisasjoner og nettverket som har signert Fritidserklæringen nasjonalt. Forskningssenteret Fafo har fulgt og bistått tett gjennom hele prosessen. Svarene skal gjøre det mulig for kommuner å kartlegge hvordan de selv - og andre - arbeider opp mot Fritidserklæringen, og nå ut for inspirasjon og samarbeid for å sette i gang med lokale tiltak. Resultatene presenteres på et digitalt norgeskart som viser status for arbeidet med Fritidserklæringen i alle landets kommuner. En ALLEMED-Håndbok er under utvikling som skal kunne tas i bruk i arbeidet med å implementere Fritidserklæringen lokalt - hold deg oppdatert!
Postmottak i alle kommuner har i januar mottatt en e-post titulert til rådmann om nasjonale indikatorer på arbeidet med Fritidserklæringen. For å kunne presentere en god oversikt til dere, er vi avhengig av svar fra alle kommuner. Forhør deg gjerne med ansvarlige i din kommune og dobbeltsjekk om dere har sendt inn deres svar!
Det finnes ingen universell fasit for nøyaktig hva en kommune bør gjøre for å sikre at alle barn og unge inkluderes i organiserte fritidsaktiviteter. Det er likevel grunn til å anta at noen grunnleggende elementer må være på plass. For eksempel vil det være vanskelig å tenke seg at arbeid skal lykkes uten en form for politisk forankring, velfungerende samhandling mellom ulike aktører, kartlegging av deltakelse og barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter, medvirkning av barn og unge eller direkte tiltak. Det er status (og etter hvert utvikling) for denne typen forhold og tiltak vi ønsker å måle ved hjelp av indikatorsettet.
I tillegg til utvelgelse av overordnede tema, er det også tatt hensyn til at indikatorene er relevante for alle kommuner - både små distriktskommuner og store byer. Det har også blitt lagt vekt på å inkludere indikatorer som i størst mulig grad kan måles på en presis og objektiv måte.
Følgende 9 indikatorer har blitt utarbeidet og er sendt ut til alle kommuner:
Indikator 1: Er kommunens arbeid med å legge til rette for at alle barn og unge kan delta i fritidsaktivitet uavhengig av familiens sosiale og økonomiske situasjon forankret i kommunens planverk eller strategier?
Indikator 2: Har kommunen en vedtatt frivillighetspolitikk eller utarbeidet frivillighetsmelding/plan? [Tall hentes inn fra Frivillighet Norge.]
Indikator 3: Finnes det tverretatlige samarbeidsmøter i kommunen der man diskuterer utfordringer og felles løsninger for inkludering av barn og unge som faller utenfor deltakelse i fritidsaktivitet?
Indikator 4: Finnes det en person/rolle i kommunen som kan kontaktes dersom man støter på utfordringer eller er bekymret for at barn hindres fra å delta i fritidsaktivitet (f.eks. frivillighetskoordinator, fritidsrådgiver)?
Indikator 5: Har kommunen etablert rutiner for at barn og unges stemmer inkluderes i beslutninger og vurderinger som angår deres fritid og barrierer for deltakelse?
Indikator 6: Finnes det en utlånsordning for utstyr til fritidsaktiviteter (utstyrsbank, utlånssentral el.l.) i din kommune?
Indikator 7: Finnes det en lett tilgjengelig og oppdatert oversikt (nettside, app, brosjyre eller lignende), med informasjon om tidspunkt, sted og kostnader, for alle aktivitetstilbud som finnes for barn og unge i kommunen?
Indikator 8: Har kommunen enkle og ubyråkratiske støtte- eller tilskuddsordninger for å dekke kontingent, reiseutgifter eller andre ekstrautgifter for barns deltakelse i fritidsaktiviteter? [For eksempel en ordning som ikke krever dokumentasjon av inntekt eller ikke er refusjonsbasert.]
Indikator 9: Tilrettelegger kommunen for at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan delta i fritidsaktivitet på lik linje med jevnaldrende?
I prosjektperioden 20/21 har ALLEMED inngått 16 kommunesamarbeid. Snart åpner vi igjen for interessesøknader fra kommuner.
Fra nord til sør, og fra øst til vest - graden av barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier i Norge er stadig økende. Vi er stolt over å ha samarbeidet tett med hele 16 kommuner i prosjektperioden som nå nærmer seg slutten, og over å få møte så mange engasjerte kollegaer som brenner for å senke barrierene for deltakelse blant barn og unge. Tusen takk!
Siste ALLEMED-dugnad for inneværende prosjektperiode går av stabelen onsdag 10. februar, og da er det Vadsø kommune i Troms og Finnmark som står for tur.
Vadsø kommune har siden 2019 vært pilotkommune for det nasjonale fritidskortet, og har også gjennomført en ALLEMED-dugnad for frivilligheten i 2018. Gjennom pilotordningen for det nasjonale fritidskortet, sikrer Vadsø kommune at økonomi som barriere er ivaretatt. Men kan vi ta for gitt at fritidskortet vil være nok for å sikre deltakelsen av barn og unge?
Under ALLEMED-dugnaden i Vadsø kommune skal vi se nærmere på hvordan og om ordningen faktisk fungerer til sitt formål, og samtidig ta i betraktning at økonomi utgjør en av flere barrierer for mange barn og unges deltakelse. Vi vil se nærmere på hvordan samarbeidet mellom kommune og frivillighet kan settes i system og utgjøre velfungerende rammer for informasjon og distribusjon av fritidskortet og kartlegge andre hensyn som kan være til hinder for barn og unges deltakelse, som f.eks. transport, tid og ressurser hos foreldre, samt viktigheten av tilrettelegging for minoriteter.
Koordineringsansvaret for fritidskortordningen i Vadsø kommune er plassert hos sosial entreprenør og gründer Lise Aanesen i Trivselslaben AS. Lise presenterte sine tanker om fritidskortordningen på ALLEMED-konferansen tidligere i år. Se hennes innlegg på konferansen her.
Du kan alltids ta initiativ til å gjennomføre en ALLEMED-dugnad på egenhånd. Det er utviklet to ALLEMED-verktøy, et som er tilpasset for bruk i frivillige organisasjoner og et som er tilpasset kommunesektoren - begge kan enkelt tas i bruk uten forkunnskaper om temaet. Dugnadene er enkle å forstå og kan gjennomføres av hvem som helst. Det må være en som leder dugnaden og denne personen trenger bare å følge kjøreplanen som ligger tilgjengelig under verktøy *link*. Kjøreplanen forteller skritt for skritt hvordan dugnaden skal gjennomføres. Les mer her.
I ALLEMED har vi også erfarne prosessledere som kan bistå din kommune eller organisasjon med veiledning, gjennomføring av ALLEMED-dugnad og oppfølging i etterkant. Gjennom å inngå et samarbeid med oss, er du sikret en god og gjennomprøvd prosess hvor alle stemmer blir hørt.
Vi åpner snart opp for søknader fra frivillig og kommunal sektor for prosjektperioden 21/22. Følg med for søknadsskjema!
Årets ALLEMED-konferanse er vel gjennomført, og vi takker alle 1200 deltakere som bidro til engasjement, inspirasjon og ny giv til arbeidet med å nå ut til de barn og unge som vi vet faller utenfor fritidsaktiviteter.
Året 2020 har bydd på mange utfordringer, særlig for barn og unge. Frivilligheten har gitt tydelig uttrykk for bekymring over hvilke ringvirkninger nedstengingen av tiltak og aktiviteter kan ha for barn og unge. ALLEMED ønsket å invitere offentlig, privat og frivillig sektor til en samtale om hvordan vi inkluderer de vi vet faller utenfor, ikke bare under covid-19-pandemien, men i helt ordinære tider også.
Vi vet at de positive ringvirkningene ved å delta i fritidsaktiviteter er mange, og derfor er barn og unges mulighet for å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet et vedtatt krav gjennom Fritidserklæringen som er signert av stat, kommune og frivilligheten. For å oppfylle Fritidserklæringens mål, er vi nødt til å snakke sammen.
Gjennom konferansen fikk vi høre gode innspill fra flere forskjellige foredragsholdere på hvordan vi kan inkludere de vi vet faller utenfor fritidsaktiviteter.
Konferansier Svein Tore Bergestuen satte ALLEMED-prosjektet og vårt arbeid i NDFU (Nasjonal Dugnad mot Fattigdom og Utenforskap blant barn og unge) i et historisk perspektiv bygget på samarbeid på tvers av organisasjoner siden 2013. Resultatet av samarbeidet i NDFU er ALLEMED, og prosjektleder Erika Wollner løftet hvordan prosjektet har jobbet i årets (litt spesielle) prosjektperiode og trakk frem utviklingen av våre nye prosjekter som håndbok for lokal realisering av Fritidserklæringen, oppdaterte dialogverktøy og våre indikatorer for å kartlegge realiseringen av Fritidserklæringen i kommuner i hele Norge. Utviklingen av disse indikatorene har skjedd i samarbeid med forskningsinstituttet FAFO, og forsker Jon Helgheim Holte beskrev utvelgelsesprosessen og begrunnelsen for indikatorene.
Barne- og Familieminister Kjell Ingolf Ropstad åpnet konferansen med å understreke viktigheten av å delta i fritidsaktiviteter, og presentere regjeringens samarbeidsstrategi “Like muligheter i oppveksten” og den videre satsingen på Fritidskortordningen, som danner viktige rammer for arbeidet med Fritidserklæringen. For å komme til kjernen av hva som skal til for å inkludere flest mulig barn og unge, må vi også høre på dem det gjelder. Stina Eiet Hamberg løftet barnas stemme med Redd Barna sitt innspill til regjeringens samarbeidsstrategi og Ingrid Marie Larsen og Niels Adon Leenders fra Møre og Romsdal idrettskrets sitt ungdomsutvalg, representerte ungdommenes tanker om hva som skal til for at alle kan være med.
En klar barriere for deltakelse i fritidsaktiviteter er økonomi. Regjeringen adresserer denne utfordringen spesifikt gjennom det nasjonale Fritidskortordningen. Vadsø kommune har deltatt som pilot for ordningen siden 2019, og Lise fra Trivselslabben i Vadsø tok oss gjennom deres erfaringer. En annen kommune som har jobbet mye med inkluderingstiltak er Meløy kommune. Marlene B. Karlsen løftet Meløy sine tiltak for inkludering og hvordan de har fokusert på dette.
Flere frivillige organisasjoner kom med gode, konkrete innspill. Frelsesarmeen sitt arbeid med foreldreinkludering og hvordan vi når ut til de som faller utenfor ble presentert gjennom deres rapport “Inn i aktivitet”, av Jonatan H. Lønnegreen og Caroline Herikstad. En god og oversiktlig aktivitetsoversikt er noe vi vet kan være vanskelig å få til. Dorthe Westgaard fra Frivillighet Norge løftet ungfritid.no, en ny nasjonal aktivitetsoversikt som kan brukes av alle landets kommuner og frivillige lag/organisasjoner. Minoritetsgrupper i samfunnet trenger å inkluderes i fritidsaktiviteter og vi fikk god inspirasjon og flere tips fra Tehrim Ahmed i Stolte Jenter og Maja Lie Opdahl fra Unge Funksjonshemmede på hvordan og hvorfor det er viktig at vi blir bedre på å inkludere minoritetsgrupper inn i fritidsaktiviteter.
Konferansen ble avsluttet med en panelsamtale om samarbeid og hvordan vi kan skape enda bedre samarbeid for å sørge for at ingen faller utenfor. Her fikk vi gode tanker fra Christian Hellevang (KS), Ingvild R. Rønning (Levanger kommune), Elisabeth Dahl Hansen (Røde Kors) og Hasti Hamidiasl (United Sisters) for hva de mener må til for å knytte og videreføre gode samarbeid.
Fikk du ikke med deg ALLEMED-konferansen? Fortvil ikke! Se live-opptak av sendingen her!
Regjeringens koordineringsgruppe for tjenester til sårbare barn og unge under covid-19-pandemien har lansert sin 10. statusrapport.
Det rapporteres om utbredt bekymring blant organisasjoner over den langvarige nedstenging av fritidsaktiviteter.
Organisasjoner frykter at et redusert fritidstilbud kan føre til at det samlet sett blir færre voksne til å fange opp barn som har det vanskelig, og at ungdom fra vanskeligstilte familier har større sjanse for å oppsøke belastede miljøer. Organisasjoner melder også om frafall i aktiviteter blant barn og unge med funksjonshemninger, og om ensomhet og psykiske plager - spesielt blant ungdom.
Koordineringsgruppen melder om en særskilt oppdatering om pandemiens konsekvenser for fritidstilbudet til barn og unge i en senere rapport. Organisasjoner bes komme med innspill innen 4. februar. Les hele rapporten her eller se alle rapporter her.
Regjeringens koordineringsgruppe har lansert sin 11. statusrapport: “Prisen tiltakene koster våre barn og unge begynner å bli betydelig.”
Koordineringsgruppen gir igjen uttrykk for stor bekymring over hvilke konsekvenser strenge smitteverntiltak, som har vart over lengre tid, har for sårbare barn og unge.
Det presiseres at spesielt utsatte familier og deres barn bærer en stor del av tiltaksbyrden, og at disse i mindre grad løftes fram i debatten rundt smitteverntiltakenes forholdsmessighet. En utilsiktet konsekvens av begrensningene er en betydelig forverring av livskvaliteten og den psykiske helsen hos barn og unge. Prisen tiltakene koster våre barn og unge begynner å bli betydelig.
På bakgrunn av erfaringer fra tjenestene og fra tilbakemeldinger fra bruker- og interesseorganisasjoner, rapporterer koordineringsgruppen om en særskilt stor bekymring for barn og unges psykiske helse. Ensomhet og isolasjon kan ramme ungdom særlig hardt og kan ha ført til at flere har utviklet psykiske plager under pandemien. I tillegg har ungdom som tidligere har hatt psykiske utfordringer, fått disse forsterket under pandemien. Fokus rettes også mot ungdom som kan være henfallen til kriminelle miljøer, og mot manglende alternative tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser.
Koordineringsgruppen vurderer det derfor som mer hensiktsmessig at ungdom som rammes, også i områder med vedvarende høyt smittenivå, kan møtes på fritiden, i idretten, på fritidsklubber og andre aktiviteter på en måte som er smittevernsfaglig forsvarlig og hvor eventuell smitte er sporbar.
Gjennom høsten 2020 har vi innhentet verdifulle innspill fra kommuner og organisasjoner i utformingen av nye dialogkort. Bli kjent med de nye barna!
ALLEMED har siden oppstarten i 2015 hatt fokus på utenforskap som følge av fattigdom som hovedbarriere for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Etter flere år med tette samarbeid med frivillig og kommunal sektor, vet vi at det finnes ytterligere barrierer for deltakelse som kan være vel så utfordrende å finne løsninger på.
Våre verktøy har som mål å gi deg en enkel måte å ta opp og arbeide med tema som for mange kan være vanskelig å snakke om. Ved ny prosjektstart i mars 2021, lanserer vi nye dialogkort som har som mål å rette fokus på manglende tilrettelegging, barn- og unges medvirkning og transport som barrierer for deltakelse.
Funksjonshemmende forhold kan forhindre barn og unge med funksjonsnedsettelser å få delta i fritidsaktiviteter på lik linje med andre. I vårt nye dialogkort møter vi Guri på 14 år som har ryggmargsbrokk og sitter i rullestol.
Guri bor sammen mor og søster, men fordi mor jobber lange dager, er barna mye hjemme alene og Guri føler et stort ansvar for søsteren. Søsteren går på korps to ganger i uka og Guri følger henne. Hun drømmer selv om å spille tverrfløyte, men hun vet at korpset øver i musikkrommet i skolens andre etasje. På skolen finnes det ikke heis. I stedet venter Guri utenfor og hører på musikk fra mobilen.
Det er barn og unge som selv vet hva de liker å drive med, og hva som motiverer dem. Frafall i aktiviteter knyttes ofte til mangel på interesse, og melder seg spesielt for unge i ungdomsskole- og videregående-alder. Nora på 15 år er veldig glad i å synge i kor, men synes at det har begynt å bli litt kjedelig. Hun har mange gode idéer til hvilke sanger de kan synge, men det virker som om det kun er de voksne som bestemmer hva de skal øve på. Hun vet om et annet kor der ungdommene får velge hva de skal synge, men det blir for dyrt for familien til Nora. Hun er usikker på om hun ønsker å være med videre hvis koret bare fortsetter å synge de gamle sangene.
Norge er et langstrakt land, og mange av oss bor langt utenfor kollektivtrafikkens allfarvei. For de minste barna er ikke nødvendigvis kollektivtransport et alternativ - uansett hvor man bor. Alex er 6 år og elsker å gå i speideren. Spesielt gøy er det når han får klatre i trær! Alex bor sammen med storesøster og mor. Mor er aleneforsørger og har lite nettverk rundt seg, og søsteren til Alex er i avlastningshjem annenhver uke. De ukene søsteren ikke er i avlastnings-hjem, har ikke mor tid til å kjøre Alex til speideren.
Det håper vi at du ønsker å utforske nærmere. Last ned våre dialogkort eller kontakt oss for en uforpliktende prat på kontakt@allemed.no.
Postmottak i alle kommuner har i januar mottatt en e-post titulert til rådmann om nasjonale indikatorer på arbeidet med Fritidserklæringen.
ALLEMED har over en lengre periode gjort oss noen nyttige erfaringer med hvordan Fritidserklæringen best realiseres i den enkelte kommune. I vårt arbeid med å bidra inn med målrettede verktøy for å inkludere alle barn og unge inn i fritidsaktiviteter, har vi i inneværende prosjektperiode utviklet 9 aktuelle spørsmål til alle kommuner; 9 indikatorer som måler i hvilken grad kommuner arbeider i tråd med Fritidserklæringen lokalt.
Indikatorene har blitt utviklet med innspill fra kommuner, frivillige organisasjoner og nettverket som har signert Fritidserklæringen nasjonalt. Forskningssenteret Fafo har fulgt og bistått tett gjennom hele prosessen. Svarene skal gjøre det mulig for kommuner å kartlegge hvordan de selv - og andre - arbeider opp mot Fritidserklæringen, og nå ut for inspirasjon og samarbeid for å sette i gang med lokale tiltak. Resultatene presenteres på et digitalt norgeskart som viser status for arbeidet med Fritidserklæringen i alle landets kommuner. En ALLEMED-Håndbok er under utvikling som skal kunne tas i bruk i arbeidet med å implementere Fritidserklæringen lokalt - hold deg oppdatert!
Postmottak i alle kommuner har i januar mottatt en e-post titulert til rådmann om nasjonale indikatorer på arbeidet med Fritidserklæringen. For å kunne presentere en god oversikt til dere, er vi avhengig av svar fra alle kommuner. Forhør deg gjerne med ansvarlige i din kommune og dobbeltsjekk om dere har sendt inn deres svar!
Det finnes ingen universell fasit for nøyaktig hva en kommune bør gjøre for å sikre at alle barn og unge inkluderes i organiserte fritidsaktiviteter. Det er likevel grunn til å anta at noen grunnleggende elementer må være på plass. For eksempel vil det være vanskelig å tenke seg at arbeid skal lykkes uten en form for politisk forankring, velfungerende samhandling mellom ulike aktører, kartlegging av deltakelse og barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter, medvirkning av barn og unge eller direkte tiltak. Det er status (og etter hvert utvikling) for denne typen forhold og tiltak vi ønsker å måle ved hjelp av indikatorsettet.
I tillegg til utvelgelse av overordnede tema, er det også tatt hensyn til at indikatorene er relevante for alle kommuner - både små distriktskommuner og store byer. Det har også blitt lagt vekt på å inkludere indikatorer som i størst mulig grad kan måles på en presis og objektiv måte.
Følgende 9 indikatorer har blitt utarbeidet og er sendt ut til alle kommuner:
Indikator 1: Er kommunens arbeid med å legge til rette for at alle barn og unge kan delta i fritidsaktivitet uavhengig av familiens sosiale og økonomiske situasjon forankret i kommunens planverk eller strategier?
Indikator 2: Har kommunen en vedtatt frivillighetspolitikk eller utarbeidet frivillighetsmelding/plan? [Tall hentes inn fra Frivillighet Norge.]
Indikator 3: Finnes det tverretatlige samarbeidsmøter i kommunen der man diskuterer utfordringer og felles løsninger for inkludering av barn og unge som faller utenfor deltakelse i fritidsaktivitet?
Indikator 4: Finnes det en person/rolle i kommunen som kan kontaktes dersom man støter på utfordringer eller er bekymret for at barn hindres fra å delta i fritidsaktivitet (f.eks. frivillighetskoordinator, fritidsrådgiver)?
Indikator 5: Har kommunen etablert rutiner for at barn og unges stemmer inkluderes i beslutninger og vurderinger som angår deres fritid og barrierer for deltakelse?
Indikator 6: Finnes det en utlånsordning for utstyr til fritidsaktiviteter (utstyrsbank, utlånssentral el.l.) i din kommune?
Indikator 7: Finnes det en lett tilgjengelig og oppdatert oversikt (nettside, app, brosjyre eller lignende), med informasjon om tidspunkt, sted og kostnader, for alle aktivitetstilbud som finnes for barn og unge i kommunen?
Indikator 8: Har kommunen enkle og ubyråkratiske støtte- eller tilskuddsordninger for å dekke kontingent, reiseutgifter eller andre ekstrautgifter for barns deltakelse i fritidsaktiviteter? [For eksempel en ordning som ikke krever dokumentasjon av inntekt eller ikke er refusjonsbasert.]
Indikator 9: Tilrettelegger kommunen for at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan delta i fritidsaktivitet på lik linje med jevnaldrende?
I prosjektperioden 20/21 har ALLEMED inngått 16 kommunesamarbeid. Snart åpner vi igjen for interessesøknader fra kommuner.
Fra nord til sør, og fra øst til vest - graden av barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier i Norge er stadig økende. Vi er stolt over å ha samarbeidet tett med hele 16 kommuner i prosjektperioden som nå nærmer seg slutten, og over å få møte så mange engasjerte kollegaer som brenner for å senke barrierene for deltakelse blant barn og unge. Tusen takk!
Siste ALLEMED-dugnad for inneværende prosjektperiode går av stabelen onsdag 10. februar, og da er det Vadsø kommune i Troms og Finnmark som står for tur.
Vadsø kommune har siden 2019 vært pilotkommune for det nasjonale fritidskortet, og har også gjennomført en ALLEMED-dugnad for frivilligheten i 2018. Gjennom pilotordningen for det nasjonale fritidskortet, sikrer Vadsø kommune at økonomi som barriere er ivaretatt. Men kan vi ta for gitt at fritidskortet vil være nok for å sikre deltakelsen av barn og unge?
Under ALLEMED-dugnaden i Vadsø kommune skal vi se nærmere på hvordan og om ordningen faktisk fungerer til sitt formål, og samtidig ta i betraktning at økonomi utgjør en av flere barrierer for mange barn og unges deltakelse. Vi vil se nærmere på hvordan samarbeidet mellom kommune og frivillighet kan settes i system og utgjøre velfungerende rammer for informasjon og distribusjon av fritidskortet og kartlegge andre hensyn som kan være til hinder for barn og unges deltakelse, som f.eks. transport, tid og ressurser hos foreldre, samt viktigheten av tilrettelegging for minoriteter.
Koordineringsansvaret for fritidskortordningen i Vadsø kommune er plassert hos sosial entreprenør og gründer Lise Aanesen i Trivselslaben AS. Lise presenterte sine tanker om fritidskortordningen på ALLEMED-konferansen tidligere i år. Se hennes innlegg på konferansen her.
Du kan alltids ta initiativ til å gjennomføre en ALLEMED-dugnad på egenhånd. Det er utviklet to ALLEMED-verktøy, et som er tilpasset for bruk i frivillige organisasjoner og et som er tilpasset kommunesektoren - begge kan enkelt tas i bruk uten forkunnskaper om temaet. Dugnadene er enkle å forstå og kan gjennomføres av hvem som helst. Det må være en som leder dugnaden og denne personen trenger bare å følge kjøreplanen som ligger tilgjengelig under verktøy *link*. Kjøreplanen forteller skritt for skritt hvordan dugnaden skal gjennomføres. Les mer her.
I ALLEMED har vi også erfarne prosessledere som kan bistå din kommune eller organisasjon med veiledning, gjennomføring av ALLEMED-dugnad og oppfølging i etterkant. Gjennom å inngå et samarbeid med oss, er du sikret en god og gjennomprøvd prosess hvor alle stemmer blir hørt.
Vi åpner snart opp for søknader fra frivillig og kommunal sektor for prosjektperioden 21/22. Følg med for søknadsskjema!