Noen familier trenger direkte hjelp til å orientere seg i fritidssystemet. Det finnes flere modeller på brobygging inn i fritidslivet. På årets ALLEMED-konferanse ble noen av disse modellene løftet opp når vi inviterte til sofasamtale om brobygging. 

Jørgen Lysa (Frivillighet Norge) ledet panelsamtalen og vi fikk vi høre erfaringer og innsikt fra Redd Barna, Aktivitetsguiden Oslo, Porsgrunn kommune, Norges idrettsforbund, Norsk musikkråd og København kommune. Alle har på hver sin måte jobbet med brobyggerfunksjonen – en praktisk metode der enkeltpersoner eller faddere følger barn og familier trygt inn i fritidsaktiviteter.

Det handler om mer enn informasjon – det handler om å være et menneskelig bindeledd. Mange barn og familier møter flere barrierer samtidig: språk, økonomi, manglende oversikt eller sosiale utfordringer. Brobyggerne tilpasser seg familiene, møter dem på deres premisser, og bidrar med alt fra praktisk støtte til motivasjon og trygghet.

Kim André fra Norsk musikkråd fortalte om «Musikkfadder»-prosjektet, der en fadder følger familien tett i en periode og lager skreddersydde planer. Saleha fra Oslo Idrettskrets og Norges Idrettsforbund (NIF) beskrev hvordan hun selv har hjulpet minst 50 barn inn i idretten og at NIFs aktivitetsguider har hjulpet over 1000 barn inn i idretten bare i 2024 – på 22 ulike språk. Og Dania fra Porsgrunn kommune viste hvordan rollen som kommunalt ansatt gir unike muligheter til å finne og følge opp familier via eksisterende tjenester.

Ida fra Redd Barna delte erfaringer fra deres arbeid med å inkludere nyankomne flyktningfamilier gjennom frivillige guider, og trakk frem hvordan rekruttering og kobling med kommunene ofte er utfordrende når pågangen er høy. I tillegg er det blitt mer krevende å rekruttere frivillige som kan forplikte seg over tid. Nå tester de ut å rekruttere hele familier som kan fungere som brobyggere for andre familier. 

I København kommune har man jobbet med brobygging i over 20 år, og hjulpet hundrevis av familier – alt fra korte veiledninger til tettere oppfølging med følge til aktivitet. Kommunen bruker både frivillige og ansatte i rollen som brobyggere, og etterspørselen varierer. 

Hva kjennetegner en god aktivitetsguide eller brobygger?
Det ble løftet frem flere egenskaper som er avgjørende: 

• En genuin interesse for familiene og respekt for deres bakgrunn og utgangspunkt
  
  
• Evne til å møte familiene på deres språk og på deres premisser
  
  
• Kjennskap til praktiske verktøy som brukes i fritidsfeltet – som Spond – og evne til å veilede i bruk av disse
  
  
• Bevissthet om maktforskjeller og forståelse for at det er vi som må tilrettelegge, ikke forvente at familiene skal "skjønne systemet" selv
  
  
• Tålmodighet, fleksibilitet og evne til å se helheten i familiens situasjon

Hva er viktig i det administrative arbeidet rundt brobygging?

• Sikre god koordinering mellom kommunen, organisasjoner og frivillige
  
  
• Unngå konkurranse om midler – heller støtte opp om samarbeid
  
  
• Ha felles møteplasser og faglige arenaer for erfaringsdeling
  
  
• Bidra til å gjøre brobygging kjent og anerkjent som metode
  
  
• Sørge for at organisasjoner er i stand til å ta imot barn med ulike behov
  
  
• Bygge strukturer som støtter kontinuitet, også når behov og kapasitet varierer
  

Samtalen viste også at frivillige organisasjoner og offentlige aktører står overfor lignende utfordringer – som kapasitetsutfordringer, rekruttering av frivillige og behov for koordinering. Flere etterlyste mer systematisk samarbeid og erfaringsdeling for å styrke og anerkjenne brobygging som en viktig del av «laget rundt barnet».

Se hele samtalen nederst i saken og her: Brobyggersamtale – Allemed-konferansen 2025

Les mer om brobygging som metodikk i ICYVOL-prosjektet: samfunnsforskning.no – ICYVOL

‍