I DAG slippes nye tall på inkluderendefritid.no! Tallene gir en oppdatert oversikt over hvordan norske kommuner arbeider med inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter. I 2025 var svarprosenten 54%. Totalt over de fire utsendte undersøkelsene har 96 prosent av alle norske kommuner svart. Det gir et unikt datagrunnlag for arbeidet med fritidserklæringen.
I mai 2025 ble det sendt ut en ny runde med spørsmål i undersøkelsen inkluderendefritid.no! Undersøkelsen ble sendt ut til alle kommuner i Norge for å kartlegge deres arbeid med å nå Fritidserklæringens mål lokalt. Fritidserklæringen har som mål at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta jevnlig i en organisert fritidsaktivitet, uavhengig av foreldrenes sosioøkonomiske status.
Det overordnede målet med Inkluderendefritid.no er å løfte kommuners innsats og oppfordre til samarbeid på tvers av sektorer, kommunegrenser og satsingsområder.
192 kommuner svarte på årets undersøkelse, noe som utgjør 54 prosent av kommunene i Norge. Siden undersøkelsen først ble sendt ut i 2021 har vi fått svar fra 343 kommuner. Dette tilsvarer 96 prosent av alle norske kommuner. Undersøkelsen gir en indikasjon på hvordan kommunene jobber med inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter.
Er du nysgjerrig på hvordan din kommune eller deres nabokommune jobber med å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter? I dag er det kommet nye tall fra 2025 på det digitale norgeskartet
Sjekk ut inkluderendefritid.no her!
Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) og ALLEMED arbeidet høsten 2020 med å utvikle spørsmål for måling av kommuners arbeid med å følge opp Fritidserklæringen. Fafo bistod også i dette arbeidet.
Etter en utviklingsprosess ble det landet ni spørsmål. De tar for seg blant annet hvilke strukturelle og konkrete tiltak kommunene har eller mangler for å bygge ned barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter. Dette omhandler blant annet forankring av inkluderingsarbeidet, tverretatlige samarbeidsmøter, hvorvidt kommunen har en kontaktperson og hvorvidt det er etablert rutiner for medvirkning rundt deltakelse i fritidsaktiviteter. Konkrete tiltak som utlånsordninger, aktivitetsoversikter og ubyråkratiske støtte- eller tilskuddsordninger og om kommunene legger til rette for deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser blir det også spurt om. I 2024 ble det lagt til et spørsmål om kommunene har lokal fritidserklæring, basert på en ny mal som kom i 2023.
Er du nysgjerrig på hvordan undersøkelsen ble utviklet? Les mer om spørsmålene i undersøkelsen og prosessen i beslutningsnotatet her!
I tillegg til å kunne se svar fra ulike kommuner gir datainnhentingen oss også mulighet til å monetorere de ulike indikatorene på nasjonalt nivå.
Forankring er grunnleggende for å skape strukturer og gode rammebetingelser for kommunal innsats mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge. God forankring skaper også felles eierskap og en solid plattform for helhetlig kommunal innsats. Det er det behov for når familier med lavinntekt ofte står overfor sammensatte utfordringer som krever samarbeid fra ulike aktører over tid.
I undersøkelsen spør vi om arbeid med inkludering i fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes sosiale eller økonomiske status er forankret i kommunale planer. Når fritidsspørsmålet tas inn i kommunale planer eller strategier, øker sannsynligheten for at kommunen vil iverksette tiltak på fritidsfeltet. 83 prosent av kommunene oppgir at de har forankret arbeidet med å sikre deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge i en eller flere planer. De fleste i ulike tematiske planer, slik som planer om levekår, fritid, idrett, folkehelse, oppvekst m.m.
De kommunene som har forankret arbeidet i lokale planer eller strategier oppgir samtidig å ha flere tiltak for å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter. 81 prosent av disse kommunene tilbyr økonomiske støtte- eller tilskuddsordninger, i motsetning til kommunene som ikke oppgir en slik forankring. Av de kommunene som ikke har forankring, er det kun 41 prosent som tilbyr tilskuddsordninger.
Undersøkelsen viser også at en slik forankring kan henge sammen med hvorvidt kommunene legger til rette for at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan delta på lik linje med jevnaldrende. Av de kommunene som har forankret deltakelse i fritidsaktiviteter i kommunale planer, er det 68 prosent som samtidig oppgir at de legger til rette for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Av de kommunene som ikke har slik forankring, oppgir kun 35 prosent at de legger til rette for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
Gjennom nærmere 140 kommunesamarbeid har ALLEMED erfart betydningen av at det finnes kontaktpersoner man kan kontakte når man er bekymret for at et barn faller utenfor fritidsaktiviteter grunnet økonomi eller andre barrierer. Kontaktpersonen er også svært viktig for å holde kontakten og samarbeidet mellom kommunen og frivillig sektor. Kontaktpersonen har ofte oversikt over kommunens lag og foreninger, over kommunens fritidstilbud og ulike ordninger som finnes for å sikre deltakelse for alle.
I undersøkelsen spør vi kommunene om de har en kontaktperson. Kommunene får mulighet til å svare hvorvidt de har en kontaktperson, og hvem som kan kontakte vedkommende, enten det er foresatte, andre kommunalt ansatte eller frivilligheten. Det er mulig for kommunene å huke av i flere alternativer. I undersøkelsen oppgir 75 prosent av kommunene at de har en eller annen form for kommunal kontaktperson. Andelen er imidlertid vesentlig lavere når man ser på kategoriene hver for seg. Kun 52 prosent av kommunene rapporterer å ha en kontaktperson som frivillige kan kontakte.
Det å ha en kontaktperson eller ikke i kommunen virker å være avgjørende for flere andre indikatorer. 88 prosent av de kommunene som har en egen kontaktperson oppgir å ha en støtte- eller tilskuddsordning for å dekke utgifter knyttet til barns deltakelse i fritidsaktiviteter. Dersom man sammenligner med kommunene som ikke har en egen kontaktperson, er det kun 35 prosent av disse som oppgir å ha en støtteordning.
Det koster å delta på fritidsaktiviteter. Både kontingenter, utstyr, turer og arrangement skal dekkes. Det er avgjørende at det finnes ordninger for å dekke kontingent eller andre kostnader for de som har økonomi som en hindring. I tillegg må disse ordningene være godt kjent og tilgjengelige.
Mange kommuner har ordninger til å dekke kontingent, deltakelse eller andre kostnader knyttet til fritidsaktiviteter. I undersøkelsen har vi spurt om kommunene har slike ordninger og hvilke kostnader de dekker. I dette spørsmålet er det også mulig for kommunene å svare på flere alternativer hvis de har ordninger som dekker flere type kostnader.
49 prosent av kommunene som har svart på undersøkelsen oppgir at de tilbyr friplasser for kommunale fritidsaktiviteter.
68 prosent sier at de har ordninger som dekker medlemsavgift for fritidsaktiviteter som tilbys av frivillige organisasjoner eller lag.
39 prosent av kommunene har ordninger som dekker reiseutgifter eller andre ekstrautgifter for aktiviteter som skjer i regi av kommunen, og like mange – 39 prosent – har tilsvarende ordninger for aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner eller lag.
13 prosent av kommunene oppgir at de ikke har noen slike støtte- eller tilskuddsordninger. Det er en tydelig forbedring sammenlignet med 2024, da hele 32 prosent av kommunene svarte at de ikke hadde noen slike ordninger.
Vi er likevel bekymret for at flere kommuner fortsatt er uten støtteordninger. Blant disse finner vi både større kommuner med over 20 000 innbyggere og kommuner med et høyt antall barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt.
Det er samtidig positivt at 56 prosent av kommunene som har svart, har to eller flere slike tilskuddsordninger.
Hvordan kan vi stoppe at økonomi blir en barriere for barns deltakelse lokalt? Det finnes flere kloke måter å dekke kostnadene på, og flere støtte- og tilskuddsordninger som kan hjelpe deg videre i arbeidet med å få alle med, slik at barn likevel kan delta. Bli inspirert av ALLEMED sin idébank!
Les mer om økonomisk støtte til deltakelse her!
Les mer om konkrete støtte- og tilskuddsordninger her!
Koordinerte og helhetlige tjenestetilbud er avgjørende for å sikre reell deltakelse for alle barn og unge. I møte med flere kommuner erfarer ALLEMED betydningen av samarbeid på tvers av avdelinger i kommunen for å arbeide helhetlig og godt med inkludering i fritidsaktiviteter og bygge ned barrierer for deltakelse.
Så godt som alle (93 prosent) av kommunene har tverretatlige samarbeidsmøter hvor barn og unges deltakelse diskuteres. 56 prosent av kommunene har slike møter regelmessig. 37 prosent av kommunene har uregelmessige møter, og 7 prosent av kommunene oppgir at de ikke har slike møter i det hele tatt. Dette er en positiv utvikling fra fjoråret (2024), da hele 11 prosent oppga å ikke ha slike møter, og 48 prosent hadde regelmessige møter.
Undersøkelsen viser at det å ha regelmessige tverretatlige samarbeidsmøter har flere fordeler for inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter. Blant kommunene med regelmessige møter hvor deltakelse i fritidsaktiviteter er et tema, oppgir 79 prosent at de har en egen kontaktperson, sammenlignet med 39 prosent av de kommunene som ikke har samarbeidsmøter. 79 prosent av kommunene som har regelmessige møter oppgir å ha en økonomisk støtte- eller tilskuddsordning. Av de kommunene som ikke har regelmessige møter, er det til sammenligning kun 46 prosent som har slike ordninger. Undersøkelsen indikerer tydelig hvordan regelmessige tverretatlige møter kan ha betydning for tilrettelegging, spesielt for at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan delta i fritidsaktivitet på lik linje med jevnaldrende. Av de kommunene som oppgir at de ikke har tverretatlige samarbeidsmøter, er det kun én kommune som oppgir at de tilrettelegger for at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan delta på lik linje med jevnaldrende. Blant de kommunene som har tverretatlige samarbeidsmøter regelmessig er det over 70 prosent som tilrettelegger.
Barnekonvensjonen og Fritidserklæringen er tydelig på at alle barn og unge har rett til å få sin stemme hørt, og at de skal involveres og ha innflytelse over sin lek og deltakelse i fritidsaktiviteter. Og alle andre saker som angår dem. God medvirkning kan gi kommunene bedre utgangspunkt til å ta kloke valg og prioritere barns behov og ønsker i utviklingen av fritidsarenaen. Å spørre barn og unge hva de tror barrierene for deltakelse er i sine lokalsamfunn og be dem foreslå løsninger kan være klokt og bidra til at tilbudene treffer mer langsiktig.
72 prosent av kommunene oppgir at det finnes rutiner for at barn og unges stemmer inkluderes i beslutninger og vurderinger som angår deres fritid og barrierer for deltakelse. 28 prosent oppgir at de enten mangler rutiner for dette eller er i aktiv utvikling av gode rutiner, dette på tross av at alle kommuner er lovpålagt å ha et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan.
ALLEMED Ung er et konkret verktøy ungdommer selv kan bruke for å diskutere barn og unges rett til lek og fritid og barrierer for deltakelse. Vil du vite mer? Les mer om medvirkningsverktøyet ALLEMED Ung her!
En oppdatert og helhetlig oversikt over tilgjengelige tilbud kan bidra til å synliggjøre, formidle og inkludere barn og unge i aktivitetstilbudet som finnes. ALLEMED erfarer i møter med kommunene at det kan være en utfordring å utvikle en god og oppdatert oversikt over lokale aktivitetstilbud. Som fungerer for alle parter.
44 prosent oppgir i undersøkelsen at det finnes en lett tilgjengelig og oppdatert oversikt over lokale aktivitetstilbud, med en beskrivelse av hva det innebærer å delta. 38 prosent svarer at de jobber aktivt med å lage en oversikt, og 18 prosent oppgir at de ikke har noen slik oversikt.
Hvor lett er det å få oversikt over hvilke aktivitetstilbud som finnes for barn og unge i kommunen? Les ALLEMED sine beste tips til å utvikle en god aktivitetsoversikt her!
Barn og ungdom med funksjonsnedsettelser deltar mindre i fritidsaktiviteter sammenlignet med jevnaldrende. Dette har ofte årsak i utilgjengelige plattformer, dårlig informasjon, lite åpenhet og manglende samarbeid. Det å stå utenfor kan ha negativ innvirkning på barn og unges helse og livskvalitet.
22 prosent av kommunene som har svart på undersøkelsen i 2025 oppgir at det tilrettelegges for deltakelse i valgfri fritidsaktivitet med jevnaldrende uavhengig av funksjonsevne. Dette er en økning på 6 prosent fra 2024. 40 prosent av kommunene oppgir at det tilrettelegges for deltakelse i utvalgte aktiviteter. Det kan likevel ikke anses som en reell inkludering dersom aktiviteten ikke er valgfri eller deltakerne ikke kan følge sine interesser og venner som andre barn på samme alder.
Undersøkelsen viser at visse strukturelle tiltak kan påvirke tilretteleggingen for deltakelse blant barn og unge med funksjonsnedsettelser. De kommunene som har regelmessige tverretatlige samarbeidsmøter tilrettelegger i betydelig større grad for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Over 70 prosent av kommunene som har regelmessige samarbeidsmøter oppgir også at de tilrettelegger for funksjonsnedsettelser. Blant de kommunene som ikke gjennomfører tverretatlige samarbeidsmøter er det bare 1 kommune som har oppgitt at de også tilrettelegger.
De kommunene som har forankret arbeid med inkludering av barn og unge i kommunale planer, oppgir også i større grad at de samtidig tilrettelegger for deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser. 68 prosent av kommunene med planmessig forankring av inkluderingsarbeid, har også tilrettelagt for at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan delta i fritidsaktiviteter. Til sammenligning er det kun 35 prosent av kommunene uten forankring i planer som oppgir at de tilrettelegger.
Hvordan kan din kommune forbedre inkluderingen av barn og unge med funksjonsnedsettelser og identifisere barrierer for deltakelse? Unge funksjonshemmede tilbyr kompetanseheving gjennom Barrierefri fritid-programmet for bedre tilrettelegging. Les mer om Barrierefri fritid her! Redd Barna og Norges Handikapforbund (NHF) har undersøkt hvordan norske kommuner tilrettelegger for deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Lær mer om prosjektet her! Redd barna har også skrevet en rapport om barn og unges opplevelse av fritidsaktiviteter. Les rapporten her!
I fjorårets undersøkelse ble det lagt til et nytt spørsmål om din kommune har utarbeidet en lokal fritidserklæring. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) har utviklet en mal for lokale fritidserklæring basert på den nasjonale fritidserklæringen. En lokal fritidserklæring er et godt verktøy for å sikre engasjement, samhandling og målrettet arbeid for å gi alle barn og unge mulighet til å delta, uavhengig av økonomi og andre barrierer.
Etter at denne malen ble lansert på Arendalsuka 2023 er det allerede 37 kommuner som rapporterer at de har en lokal fritidserklæring, og 42 kommuner som er i ferd med å utvikle en. Vi gleder oss over dette arbeidet og til å følge med kommunene som jobber med utvikling av lokale fritidserklæringer!
Om du ønsker å lese malen finner dere den på Bufdir sine hjemmesider og den er sendt ut til alle landets kommuner og fylkeskommuner!
ALLEMED har samarbeidet med nærmere 140 kommuner og organisasjoner, og har erfart at mange etterspør konkrete eksempler på hvordan inkludering kan gjøres i praksis, og at mange ønsker å dele erfaringer og lære av hverandre. ALLEMED erfarer at det ikke finnes et konkret fasitsvar på hva en kommune bør gjøre. Det vi håper er at Inkluderendefritid.no kan bidra til å gi de av oss som jobber med barn og unges fritid en mulighet til å ta kontakt med hverandre og bli inspirert på tvers av kommunegrenser. Vi håper også at undersøkelsen vil bidra med å følge opp hvilke områder det er viktig å fokusere på ved utviklingen av politikk, både på nasjonalt og kommunalt nivå og gi fokus i det gode samarbeidet rundt fritidserklæringen.
Har du noen spørsmål om undersøkelsen? Send oss en e-post, så finner vi ut av det!
Lansering av Inkluderendefritid.no (https://www.allemed.no/nyheter/lansering-av-inkluderende-fritid)
Vil din kommune utforme en lokal fritidserklæring?
