Ønsker du å samarbeide med oss?

Barn trekker tau
Foto av Anna Samoylova

Vi åpner for nye samarbeid med kommuner og organisasjoner som vil få ALLEMED!

For prosjektperioden 2021/2022 ønsker Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) å samarbeide med 20 nye kommuner og 10 organisasjoner om å gjennomføre ALLEMED-dugnad. Dugnadene gjennomføres fortrinnsvis vår og høst, og innen januar 2022. 

Hensikten med ALLEMED-dugnaden er å skape felles bevissthet om utfordringer og komme til konkrete handlinger for videre lokalt arbeid. Vi håper du vil være med på dugnaden!

Til våre samarbeidspartnere kan vi tilby: 
  • Veiledning i planleggings- og rekrutteringsfasen til ALLEMED-dugnad
  • Tips og tilgang til ressurser knyttet til inkludering og barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter
  • Gjennomføring av ALLEMED-dugnad med erfarne prosessledere 
  • Oppfølging i etterkant av gjennomført ALLEMED-dugnad
  • Et bredt kontaktnettverk av kommuner og organisasjoner for verdifull erfaringsutveksling, tips og råd
  • Invitasjon til ALLEMED-konferansen 2022

Fyll ut interesseskjema - så tar vi kontakt med deg for en uforpliktende prat!

Interesseskjema for kommuner 2021/2022

Interesseskjema for organisasjoner 2021/2022


Tilbake til alle nyheter

Les mer

12
.
4
.
2021
Bilde som viser tittel på rapporten: Utfordringer, muligheter og samarbeid. En kartlegging av lokale frivillige organisasjoner i perioden 2016-2020
Frivillighet Norge: Ny kartleggingsrapport

Frivilligheten etterlyser samarbeid med kommunene!

Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge og har i mange år gjennomført undersøkelser blant frivillige organisasjoner. Dette gjør at man har samlet en stor mengde kunnskap om hvilke utfordringer organisasjonene opplever lokalt, og hvordan kommunene bør legge til rette for vekst og utvikling.

I siste kartleggingsrapport (2016-2020) presenteres lokale frivillige organisasjoners utfordringer, muligheter og ønsker for samarbeid.

Kommunen mest attraktive samarbeidspartner

Samlet viser undersøkelsene at 82 prosent av organisasjonene som ikke har et samarbeid med kommunen, ønsker å etablere et samarbeid. Blant de som allerede har et etablert samarbeid med kommunen, oppgir hele 98 prosent at de ønsker å fortsette samarbeidet eller å samarbeide mer i fremtiden.

73 prosent av organisasjonene oppgir også at de ønsker at kommunen skal legge til rette for faste møter med frivillige lag og foreninger i kommunen.

Utvikle en god frivillighetspolitikk

Å utvikle en god og bærekraftig frivillighetspolitikk er et godt sted å starte for å styrke samarbeidet mellom kommunen og frivilligheten.

Siden 2013 har Frivillighet Norge jobbet systematisk med å bistå kommuner og bydeler med å utvikle en helhetlig kommunal frivillighetspolitikk, og har et kostnadsfritt tilbud til kommuner som ønsker å utvikle en frivillighetspolitikk.

Viktigheten av å støtte opp om gjenoppbyggingen av den lokale frivilligheten etter nedstengningsperioden understrekes. I mange kommuner har mange av aktivitetene i regi av de frivillige organisasjonene ligget nede under covid-19-pandemien, og organisasjoner har mistet mye av sine ressurser. Parallelt har man blitt tiltakende bekymret over de negative konsekvensene dette har medført for barn og unge, enslige og eldre.

Les hele rapporten fra Frivillighet Norge her.




18
.
3
.
2021
Frivillig leverer mat på døren til eldre kvinne i karantene
Webinar 24.03: Koronakrisen og den norske frivilligheten

Hvilke konsekvenser har koronakrisen for frivillighetens viktige samfunnsbidrag?

Etter et år med covid-19-pandemien har frivillighetens viktige rolle blitt enda mer synlig. Frivillige organisasjoner har bidratt stort i møtet med samfunnskrisen, og mange har blitt oppmerksomme på frivillighetens rolle som et sosialt fellesskap. 

Frivilligheten er samtidig sårbar; mange har måttet sette aktiviteter på vent og tapt store inntekter. Dette kan potensielt true infrastrukturen for den norske dugnadskulturen.

I en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor kartlegger forskere omfanget av frivillighetens bidrag til det norske samfunnet under pandemien, samt hvilke konsekvenser koronakrisen har hatt for de frivillige organisasjonene. 

Onsdag 24. mars inviterer Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor til webinar og rapportlansering fra kl. 09:00 - 10:00. Under webinaret får vi høre forsker Daniel Arnesen presentere hovedfunnene i rapporten, før representanter fra organisasjoner innen kulturliv og helse- og sosialfeltet diskuterer status og veien videre for den norske frivilligheten.

Les mer om rapportlanseringen og meld deg på webinaret her.




3
.
3
.
2021
Sitat fra forsker Daniel Arnesen: Blant ungdommer som har foreldre med høy inntekt er det en større andel som driver med idrett.
Rapport: Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter

Foreldrenes økonomiske og sosiale bakgrunn har en klar påvirkning på om barn og unge deltar i organiserte fritidsaktiviteter, viser ny rapport.

Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er for barn og ungdom en viktig kilde til fellesskap, identitet og mestring, og gir ferdigheter og erfaringer som har betydning senere i livet. Nesten to tredeler av barn og unge i Norge deltar regelmessig i fritidsaktiviteter, men det er imidlertid grunn til å tro at sosioøkonomiske forskjeller fortsetter å gjøre seg gjeldende i barn og unges deltakelse i slike aktiviteter. 

En ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor belyser sosioøkonomiske forskjeller i barn og unges deltakelse i organisert fritid og gir kunnskap om hvilke økonomiske og sosiale barrierer som hindrer deltakelse, og dessuten geografiske variasjoner i deltakelse og forskjeller i deltakelse mellom unge med minoritets- og majoritetsbakgrunn. Rapporten kartlegger hvor mye sosioøkonomiske faktorer som familiens inntekt betyr for barn og unges deltakelse og for hva slags aktiviteter de er med på.

Hovedfunn:

  • Andelen barn og unge som deltar i organiserte fritidsaktiviteter øker med familiens sosioøkonomiske ressursnivå (økonomiske og kulturelle ressurser). Forskjellene er tydelige, spesielt innenfor idrett og kulturelle fritidsaktiviteter: Innen idrett gjør økonomiske ressurser seg spesielt gjeldende for grad av deltakelse, mens kulturelle ressurser gir utslag på grad av deltakelse i kulturelle fritidsaktiviteter. 
  • Graden av deltakelse avtar med alderen. Ungdom deltar mindre i regelmessige aktiviteter etter hvert som de blir eldre, spesielt gjelder dette for aktiv deltakelse i ungdomsklubbene. Unntaket er deltakelse i religiøse foreninger. 
  • Jenter faller i større grad fra organiserte fritidaktiviteter enn gutter. Det kan ha sammenheng med at deltakelse i idrett har mindre frafall og større andel gutter. Det er større forskjeller i deltakelse blant ungdom med foreldre som er født i utenfor Norge.
  • Det er geografisk variasjon i andelen som deltar regelmessig i fritidsaktiviteter, men sosiale forskjeller i deltakelse er gjeldende for hele landet. I mindre sentrale områder bor ungdom oftere i familier med få sosioøkonomiske ressurser, men rapporten viser at ungdom fra disse områdene har høyere grad av deltakelse enn ungdom i byene. 
  • Det er forskjeller i grad av deltakelse basert på landbakgrunn i deltakelse og type aktivitet. Rapporten viser at ungdom med ikke-vestlig landbakgrunn deltar i høyere grad enn ungdom med norsk bakgrunn, når en kontrollerer for sosioøkonomisk status og bostedskommune. Sosioøkonomiske ressurser er en viktig del av forklaringen på hvorfor det er ulik deltakelse mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn.

Funnene i rapporten reiser et viktig spørsmål: Hva kan vi som samfunn gjøre for å redusere systematisk ulikhet i barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter? Ett tiltak som er under utprøving er Fritidskortet, som skal dekke utgifter til deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge. Les mer: første følgeevaluering av forsøk med fritidskortordninger.

Analysene i rapporten er basert på ungdataundersøkelser: nasjonale representative tverrsnitts- og tidsseriedata for ungdomsskole og videregående fra 2014 til 2019 og tilsvarende data for videregående for perioden 2017–2019. Rapporten er finansiert av Kulturdepartementet gjennom prosjektet «Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor». Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom NORCE Samfunn og Institutt for samfunnsforskning.

Les hele rapporten her.

3
.
3
.
2021
Barn trekker tau
Ønsker du å samarbeide med oss?

Vi åpner for nye samarbeid med kommuner og organisasjoner som vil få ALLEMED!

For prosjektperioden 2021/2022 ønsker Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) å samarbeide med 20 nye kommuner og 10 organisasjoner om å gjennomføre ALLEMED-dugnad. Dugnadene gjennomføres fortrinnsvis vår og høst, og innen januar 2022. 

Hensikten med ALLEMED-dugnaden er å skape felles bevissthet om utfordringer og komme til konkrete handlinger for videre lokalt arbeid. Vi håper du vil være med på dugnaden!

Til våre samarbeidspartnere kan vi tilby: 
  • Veiledning i planleggings- og rekrutteringsfasen til ALLEMED-dugnad
  • Tips og tilgang til ressurser knyttet til inkludering og barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter
  • Gjennomføring av ALLEMED-dugnad med erfarne prosessledere 
  • Oppfølging i etterkant av gjennomført ALLEMED-dugnad
  • Et bredt kontaktnettverk av kommuner og organisasjoner for verdifull erfaringsutveksling, tips og råd
  • Invitasjon til ALLEMED-konferansen 2022

Fyll ut interesseskjema - så tar vi kontakt med deg for en uforpliktende prat!

Interesseskjema for kommuner 2021/2022

Interesseskjema for organisasjoner 2021/2022


3
.
3
.
2021
Norgeskart med oversikt over forsøkskommuner for det nasjonale Fritidskortet
Rapport: Første følgeevaluering av Fritidskortet

Erfaringer fra forsøkskommunenes innføring av Fritidskortet.

Institutt for samfunnsforskning, NORCE og NOVA har lansert første delrapport om pilotkommuners erfariger med den nasjonale Fritidskortordningen. Delrapporten er utarbeidet som del av prosjektet «Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger», som gjennomføres på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Delrapporten tar for seg pilotkommunenes erfaringer fra innføringen av forsøket med Fritidskortet; en universell ordning for alle barn og unge fra 6 til fylte 18 år som skal kunne brukes til å dekke utgifter til deltakeravgiften i forbindelse med organiserte fritidsaktiviteter. Forsøket med Fritidskortet gjennomføres i 12 ulike kommuner.

Rapporten baserer seg på en forstudie der formålet har vært å undersøke hvordan forsøket har blitt innført og gjennomført i deltakerkommunene og erfaringene de har gjort seg så langt, hva de har lykkes med, og hvilke utfordringer de har møtt på underveis i denne prosessen. Studien baserer seg på intervjuer med prosjektledere i kommunene og en dokumentstudie av politiske og andre plandokumenter fra kommunene.

Studien viser at de fleste kommunene har kommet godt i gang med å etablere Fritidskortet. Organiseringen i kommunene ser ut til å fungere godt og ses i stor grad i sammenheng med allerede eksisterende tiltak, i tråd med intensjonene. Det er også stor bevissthet om å finne løsninger som motvirker stigmatisering av barn og unge. De største administrative utfordringene knyttes til de digitale løsningene for ordningen. Funnene peker også mot noen utfordringer når det gjelder samspillet med lokale aktører og medvirkning, selv om dette generelt ser ut til å fungere godt og forsøket er i en tidlig fase.

Prosjektets referansegruppe består av representanter fra Frivillighet Norge, KS – Kommunesektorens organisasjon, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Første følgeevaluering vil bli fulgt opp med videre studier i løpet av 2021, der også erfaringene til barn, unge og deres foreldre samt lag og foreninger vil bli undersøkt.

Les hele rapporten her.

8
.
2
.
2021
Nye dialogkort for kommune

Gjennom høsten 2020 har vi innhentet verdifulle innspill fra kommuner og organisasjoner i utformingen av nye dialogkort. Bli kjent med de nye barna!

ALLEMED har siden oppstarten i 2015 hatt fokus på utenforskap som følge av fattigdom som hovedbarriere for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Etter flere år med tette samarbeid med frivillig og kommunal sektor, vet vi at det finnes ytterligere barrierer for deltakelse som kan være vel så utfordrende å finne løsninger på. 

Våre verktøy har som mål å gi deg en enkel måte å ta opp og arbeide med tema som for mange kan være vanskelig å snakke om. Ved ny prosjektstart i mars 2021, lanserer vi nye dialogkort som har som mål å rette fokus på manglende tilrettelegging, barn- og unges medvirkning og transport som barrierer for deltakelse.

Barn og unge med funksjonshemninger
Guri, 14 år

Funksjonshemmende forhold kan forhindre barn og unge med funksjonsnedsettelser å få delta i fritidsaktiviteter på lik linje med andre. I vårt nye dialogkort møter vi Guri på 14 år som har ryggmargsbrokk og sitter i rullestol.

Guri bor sammen mor og søster, men fordi mor jobber lange dager, er barna mye hjemme alene og Guri føler et stort ansvar for søsteren. Søsteren går på korps to ganger i uka og Guri følger henne. Hun drømmer selv om å spille tverrfløyte, men hun vet at korpset øver i musikkrommet i skolens andre etasje. På skolen finnes det ikke heis. I stedet venter Guri utenfor og hører på musikk fra mobilen.

Barn og unges medvirkning

Det er barn og unge som selv vet hva de liker å drive med, og hva som motiverer dem. Frafall i aktiviteter knyttes ofte til mangel på interesse, og melder seg spesielt for unge i ungdomsskole- og videregående-alder. Nora på 15 år er veldig glad i å synge i kor, men synes at det har begynt å bli litt kjedelig. Hun har mange gode idéer til hvilke sanger de kan synge, men det virker som om det kun er de voksne som bestemmer hva de skal øve på. Hun vet om et annet kor der ungdommene får velge hva de skal synge, men det blir for dyrt for familien til Nora. Hun er usikker på om hun ønsker å være med videre hvis koret bare fortsetter å synge de gamle sangene.

Transport

Norge er et langstrakt land, og mange av oss bor langt utenfor kollektivtrafikkens allfarvei. For de minste barna er ikke nødvendigvis kollektivtransport et alternativ - uansett hvor man bor. Alex er 6 år og elsker å gå i speideren. Spesielt gøy er det når han får klatre i trær! Alex bor sammen med storesøster og mor. Mor er aleneforsørger og har lite nettverk rundt seg, og søsteren til Alex er i avlastningshjem annenhver uke. De ukene søsteren ikke er i avlastnings-hjem, har ikke mor tid til å kjøre Alex til speideren.

Hva kan vi gjøre for å inkludere disse barna?

Det håper vi at du ønsker å utforske nærmere. Last ned våre dialogkort eller kontakt oss for en uforpliktende prat på kontakt@allemed.no.