Rapport: Første følgeevaluering av Fritidskortet

Norgeskart med oversikt over forsøkskommuner for det nasjonale Fritidskortet

Erfaringer fra forsøkskommunenes innføring av Fritidskortet.

Institutt for samfunnsforskning, NORCE og NOVA har lansert første delrapport om pilotkommuners erfariger med den nasjonale Fritidskortordningen. Delrapporten er utarbeidet som del av prosjektet «Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger», som gjennomføres på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Delrapporten tar for seg pilotkommunenes erfaringer fra innføringen av forsøket med Fritidskortet; en universell ordning for alle barn og unge fra 6 til fylte 18 år som skal kunne brukes til å dekke utgifter til deltakeravgiften i forbindelse med organiserte fritidsaktiviteter. Forsøket med Fritidskortet gjennomføres i 12 ulike kommuner.

Rapporten baserer seg på en forstudie der formålet har vært å undersøke hvordan forsøket har blitt innført og gjennomført i deltakerkommunene og erfaringene de har gjort seg så langt, hva de har lykkes med, og hvilke utfordringer de har møtt på underveis i denne prosessen. Studien baserer seg på intervjuer med prosjektledere i kommunene og en dokumentstudie av politiske og andre plandokumenter fra kommunene.

Studien viser at de fleste kommunene har kommet godt i gang med å etablere Fritidskortet. Organiseringen i kommunene ser ut til å fungere godt og ses i stor grad i sammenheng med allerede eksisterende tiltak, i tråd med intensjonene. Det er også stor bevissthet om å finne løsninger som motvirker stigmatisering av barn og unge. De største administrative utfordringene knyttes til de digitale løsningene for ordningen. Funnene peker også mot noen utfordringer når det gjelder samspillet med lokale aktører og medvirkning, selv om dette generelt ser ut til å fungere godt og forsøket er i en tidlig fase.

Prosjektets referansegruppe består av representanter fra Frivillighet Norge, KS – Kommunesektorens organisasjon, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Første følgeevaluering vil bli fulgt opp med videre studier i løpet av 2021, der også erfaringene til barn, unge og deres foreldre samt lag og foreninger vil bli undersøkt.

Les hele rapporten her.

Tilbake til alle nyheter

Les mer

12
.
4
.
2021
Bilde som viser tittel på rapporten: Utfordringer, muligheter og samarbeid. En kartlegging av lokale frivillige organisasjoner i perioden 2016-2020
Frivillighet Norge: Ny kartleggingsrapport

Frivilligheten etterlyser samarbeid med kommunene!

Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge og har i mange år gjennomført undersøkelser blant frivillige organisasjoner. Dette gjør at man har samlet en stor mengde kunnskap om hvilke utfordringer organisasjonene opplever lokalt, og hvordan kommunene bør legge til rette for vekst og utvikling.

I siste kartleggingsrapport (2016-2020) presenteres lokale frivillige organisasjoners utfordringer, muligheter og ønsker for samarbeid.

Kommunen mest attraktive samarbeidspartner

Samlet viser undersøkelsene at 82 prosent av organisasjonene som ikke har et samarbeid med kommunen, ønsker å etablere et samarbeid. Blant de som allerede har et etablert samarbeid med kommunen, oppgir hele 98 prosent at de ønsker å fortsette samarbeidet eller å samarbeide mer i fremtiden.

73 prosent av organisasjonene oppgir også at de ønsker at kommunen skal legge til rette for faste møter med frivillige lag og foreninger i kommunen.

Utvikle en god frivillighetspolitikk

Å utvikle en god og bærekraftig frivillighetspolitikk er et godt sted å starte for å styrke samarbeidet mellom kommunen og frivilligheten.

Siden 2013 har Frivillighet Norge jobbet systematisk med å bistå kommuner og bydeler med å utvikle en helhetlig kommunal frivillighetspolitikk, og har et kostnadsfritt tilbud til kommuner som ønsker å utvikle en frivillighetspolitikk.

Viktigheten av å støtte opp om gjenoppbyggingen av den lokale frivilligheten etter nedstengningsperioden understrekes. I mange kommuner har mange av aktivitetene i regi av de frivillige organisasjonene ligget nede under covid-19-pandemien, og organisasjoner har mistet mye av sine ressurser. Parallelt har man blitt tiltakende bekymret over de negative konsekvensene dette har medført for barn og unge, enslige og eldre.

Les hele rapporten fra Frivillighet Norge her.




9
.
4
.
2021
Graf som viser økningen i andel barn under 18 år med vedvarende lav husholdningsinntekt, fra år 2000 (4 prosent) til 2019 (11,7 prosent)
115 000 barn vokser opp i husholdninger med lav inntekt

Det er over 4000 flere barn enn året før.

Andelen barn med vedvarende lave husholdningsinntekter har økt jevnt siden 2011 og var 11,7 prosent i 2019, året før pandemien inntraff. Barn med innvandrerbakgrunn blir stadig mer overrepresentert og utgjør 6 av 10 barn i denne kategorien.

Nye målinger for 2019, året før covid-19-pandemien inntraff, viser at 115.000 barn vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det er over 4000 flere barn enn året før. Vi vet enda ikke hvilken effekt pandemien vil ha på dette tallet.

Andelen barn og unge som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt har økt jevnt siden 2011. Tallene for 2019 viser at barn og unge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt utgjør 11,7 prosent av alle barn og unge i Norge. I 2015 passerte vi 10 prosent, og i 2016 var det for første gang over 100 000 barn i vedvarende lavinntekt i Norge. Ser vi helt tilbake til 2006, har antall barn i befolkningen økt med 2,7 prosent, mens antall barn i lavinntektsgruppen har økt med 70,8 prosent.

Det er blant barn med innvandrerbakgrunn at vi ser den største økningen de siste årene. Disse utgjør 58,8 prosent av alle barn i lavinntektsgruppen. Det kan sammenhenge med at husholdninger med svak tilknytning til arbeidsmarkedet er mest utsatt for lavinntekt.

Les hele rapporten fra SSB her.

18
.
3
.
2021
Frivillig leverer mat på døren til eldre kvinne i karantene
Webinar 24.03: Koronakrisen og den norske frivilligheten

Hvilke konsekvenser har koronakrisen for frivillighetens viktige samfunnsbidrag?

Etter et år med covid-19-pandemien har frivillighetens viktige rolle blitt enda mer synlig. Frivillige organisasjoner har bidratt stort i møtet med samfunnskrisen, og mange har blitt oppmerksomme på frivillighetens rolle som et sosialt fellesskap. 

Frivilligheten er samtidig sårbar; mange har måttet sette aktiviteter på vent og tapt store inntekter. Dette kan potensielt true infrastrukturen for den norske dugnadskulturen.

I en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor kartlegger forskere omfanget av frivillighetens bidrag til det norske samfunnet under pandemien, samt hvilke konsekvenser koronakrisen har hatt for de frivillige organisasjonene. 

Onsdag 24. mars inviterer Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor til webinar og rapportlansering fra kl. 09:00 - 10:00. Under webinaret får vi høre forsker Daniel Arnesen presentere hovedfunnene i rapporten, før representanter fra organisasjoner innen kulturliv og helse- og sosialfeltet diskuterer status og veien videre for den norske frivilligheten.

Les mer om rapportlanseringen og meld deg på webinaret her.




3
.
3
.
2021
Sitat fra forsker Daniel Arnesen: Blant ungdommer som har foreldre med høy inntekt er det en større andel som driver med idrett.
Rapport: Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter

Foreldrenes økonomiske og sosiale bakgrunn har en klar påvirkning på om barn og unge deltar i organiserte fritidsaktiviteter, viser ny rapport.

Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er for barn og ungdom en viktig kilde til fellesskap, identitet og mestring, og gir ferdigheter og erfaringer som har betydning senere i livet. Nesten to tredeler av barn og unge i Norge deltar regelmessig i fritidsaktiviteter, men det er imidlertid grunn til å tro at sosioøkonomiske forskjeller fortsetter å gjøre seg gjeldende i barn og unges deltakelse i slike aktiviteter. 

En ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor belyser sosioøkonomiske forskjeller i barn og unges deltakelse i organisert fritid og gir kunnskap om hvilke økonomiske og sosiale barrierer som hindrer deltakelse, og dessuten geografiske variasjoner i deltakelse og forskjeller i deltakelse mellom unge med minoritets- og majoritetsbakgrunn. Rapporten kartlegger hvor mye sosioøkonomiske faktorer som familiens inntekt betyr for barn og unges deltakelse og for hva slags aktiviteter de er med på.

Hovedfunn:

  • Andelen barn og unge som deltar i organiserte fritidsaktiviteter øker med familiens sosioøkonomiske ressursnivå (økonomiske og kulturelle ressurser). Forskjellene er tydelige, spesielt innenfor idrett og kulturelle fritidsaktiviteter: Innen idrett gjør økonomiske ressurser seg spesielt gjeldende for grad av deltakelse, mens kulturelle ressurser gir utslag på grad av deltakelse i kulturelle fritidsaktiviteter. 
  • Graden av deltakelse avtar med alderen. Ungdom deltar mindre i regelmessige aktiviteter etter hvert som de blir eldre, spesielt gjelder dette for aktiv deltakelse i ungdomsklubbene. Unntaket er deltakelse i religiøse foreninger. 
  • Jenter faller i større grad fra organiserte fritidaktiviteter enn gutter. Det kan ha sammenheng med at deltakelse i idrett har mindre frafall og større andel gutter. Det er større forskjeller i deltakelse blant ungdom med foreldre som er født i utenfor Norge.
  • Det er geografisk variasjon i andelen som deltar regelmessig i fritidsaktiviteter, men sosiale forskjeller i deltakelse er gjeldende for hele landet. I mindre sentrale områder bor ungdom oftere i familier med få sosioøkonomiske ressurser, men rapporten viser at ungdom fra disse områdene har høyere grad av deltakelse enn ungdom i byene. 
  • Det er forskjeller i grad av deltakelse basert på landbakgrunn i deltakelse og type aktivitet. Rapporten viser at ungdom med ikke-vestlig landbakgrunn deltar i høyere grad enn ungdom med norsk bakgrunn, når en kontrollerer for sosioøkonomisk status og bostedskommune. Sosioøkonomiske ressurser er en viktig del av forklaringen på hvorfor det er ulik deltakelse mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn.

Funnene i rapporten reiser et viktig spørsmål: Hva kan vi som samfunn gjøre for å redusere systematisk ulikhet i barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter? Ett tiltak som er under utprøving er Fritidskortet, som skal dekke utgifter til deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge. Les mer: første følgeevaluering av forsøk med fritidskortordninger.

Analysene i rapporten er basert på ungdataundersøkelser: nasjonale representative tverrsnitts- og tidsseriedata for ungdomsskole og videregående fra 2014 til 2019 og tilsvarende data for videregående for perioden 2017–2019. Rapporten er finansiert av Kulturdepartementet gjennom prosjektet «Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor». Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom NORCE Samfunn og Institutt for samfunnsforskning.

Les hele rapporten her.

3
.
3
.
2021
Barn trekker tau
Ønsker du å samarbeide med oss?

Vi åpner for nye samarbeid med kommuner og organisasjoner som vil få ALLEMED!

For prosjektperioden 2021/2022 ønsker Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) å samarbeide med 20 nye kommuner og 10 organisasjoner om å gjennomføre ALLEMED-dugnad. Dugnadene gjennomføres fortrinnsvis vår og høst, og innen januar 2022. 

Hensikten med ALLEMED-dugnaden er å skape felles bevissthet om utfordringer og komme til konkrete handlinger for videre lokalt arbeid. Vi håper du vil være med på dugnaden!

Til våre samarbeidspartnere kan vi tilby: 
  • Veiledning i planleggings- og rekrutteringsfasen til ALLEMED-dugnad
  • Tips og tilgang til ressurser knyttet til inkludering og barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter
  • Gjennomføring av ALLEMED-dugnad med erfarne prosessledere 
  • Oppfølging i etterkant av gjennomført ALLEMED-dugnad
  • Et bredt kontaktnettverk av kommuner og organisasjoner for verdifull erfaringsutveksling, tips og råd
  • Invitasjon til ALLEMED-konferansen 2022

Fyll ut interesseskjema - så tar vi kontakt med deg for en uforpliktende prat!

Interesseskjema for kommuner 2021/2022

Interesseskjema for organisasjoner 2021/2022


3
.
3
.
2021
Norgeskart med oversikt over forsøkskommuner for det nasjonale Fritidskortet
Rapport: Første følgeevaluering av Fritidskortet

Erfaringer fra forsøkskommunenes innføring av Fritidskortet.

Institutt for samfunnsforskning, NORCE og NOVA har lansert første delrapport om pilotkommuners erfariger med den nasjonale Fritidskortordningen. Delrapporten er utarbeidet som del av prosjektet «Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger», som gjennomføres på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Delrapporten tar for seg pilotkommunenes erfaringer fra innføringen av forsøket med Fritidskortet; en universell ordning for alle barn og unge fra 6 til fylte 18 år som skal kunne brukes til å dekke utgifter til deltakeravgiften i forbindelse med organiserte fritidsaktiviteter. Forsøket med Fritidskortet gjennomføres i 12 ulike kommuner.

Rapporten baserer seg på en forstudie der formålet har vært å undersøke hvordan forsøket har blitt innført og gjennomført i deltakerkommunene og erfaringene de har gjort seg så langt, hva de har lykkes med, og hvilke utfordringer de har møtt på underveis i denne prosessen. Studien baserer seg på intervjuer med prosjektledere i kommunene og en dokumentstudie av politiske og andre plandokumenter fra kommunene.

Studien viser at de fleste kommunene har kommet godt i gang med å etablere Fritidskortet. Organiseringen i kommunene ser ut til å fungere godt og ses i stor grad i sammenheng med allerede eksisterende tiltak, i tråd med intensjonene. Det er også stor bevissthet om å finne løsninger som motvirker stigmatisering av barn og unge. De største administrative utfordringene knyttes til de digitale løsningene for ordningen. Funnene peker også mot noen utfordringer når det gjelder samspillet med lokale aktører og medvirkning, selv om dette generelt ser ut til å fungere godt og forsøket er i en tidlig fase.

Prosjektets referansegruppe består av representanter fra Frivillighet Norge, KS – Kommunesektorens organisasjon, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Første følgeevaluering vil bli fulgt opp med videre studier i løpet av 2021, der også erfaringene til barn, unge og deres foreldre samt lag og foreninger vil bli undersøkt.

Les hele rapporten her.