Inkludering, samarbeid og framtidige rammevilkår for inkludering sto på agendaen da Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) arrangerte høstens nettverkssamling på Kulturhuset i Oslo.
NDFU-nettverket møtes to ganger i året for å dele kunnskap, diskutere utviklingen på fritidsfeltet og utforske muligheter for samarbeid. Målet er at flere barn og unge skal få delta i meningsfulle fritidsaktiviteter, i tråd med ambisjonene i Fritidserklæringen.
På høstens samling sto det nasjonale samfunnsoppdraget for inkludering og foreslåtte endringer i Bufdirs tilskuddsordning «Tilskudd til inkludering av barn og unge» sentralt.
Et av hovedtemaene var samfunnsoppdraget for inkludering. Solveig Innerdal (Udir, innsatsgruppa for Samfunnsoppdraget) orienterte om samfunnsoppdraget for inkludering, som har som mål å redusere utenforskap blant barn og unge i alderen 0–29 år innen 2035.
Ambisjonen er å gå fra enkeltstående prosjekter til mer varige systemendringer gjennom samarbeid, kunnskapsutvikling og læring. Barn og unges egne erfaringer skal stå sentralt. Det handler ikke bare om hvor mange som deltar i aktiviteter, men også om opplevelsen av tilhørighet, mestring og det å være betydningsfull for andre.
Samfunnsoppdraget skal både bidra til å identifisere og støtte barn og unge som står utenfor fellesskapet, og utfordre strukturene og arbeidsmåtene som påvirker politikk og praksis.
Arbeidet skal gjennomføres i tre faser: etablering av partnerskap og felles retning i 2026–2027, videreutvikling og skalering av effektive tiltak i 2028–2032 og dokumentasjon av resultater og langsiktig samarbeid i 2032–2035.
Et annet hovedtema var regjeringens nye kommunale forebyggingsprogram og de foreslåtte endringene i Bufdirs inkluderingsordning.
Det kommunale forebyggingsprogrammet fikk tildelt over 500 millioner kroner i 2026. Fra 2027 er det foreslått at deler av midlene som i dag går gjennom inkluderingsordningen, skal overføres til det nye programmet.
Forslaget innebærer blant annet at kommunene ikke lenger skal kunne søke direkte på inkluderingsordningen. Frivillige organisasjoner skal fortsatt kunne søke. Kommunens rolle i ordningen endres også som følge av endringene. Kommunene skal fortsatt prioritere søknader og bidra til at tilbudene møter lokale behov, men knutepunktfunksjonen fjernes.
Under panelsamtalen «Hva skjer med midler til inkludering?», ledet av Jørgen Sande Lysa fra Frivillighet Norge, diskuterte Gitte Susanne Hansen fra Porsgrunn kommune, Christian Hellevang fra KS og Anne May Andersen fra Redd Barna hvilke konsekvenser endringene kan få.
Det er enighet om at bedre samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner kan gi mer helhetlige tilbud. Samtidig er det usikkert om omleggingen vil føre til bedre samordning eller mer administrativt arbeid.
-Hvis det fungerer som tiltenkt, kan det føre til bedre samspill mellom kommunens egne tilbud og andre tilbud. Christian Hellevang (KS)
KS har innhentet synspunkter fra ti kommuner. Tilbakemeldingene viser bekymring for om endringene vil gi reelle forbedringer, og hvordan effekten skal måles.
– Redd Barna støtter at tiltakene tar utgangspunkt i barn og unges behov, lokale forhold og bærekraftige løsninger, uttaler Anne May Andersen i Redd Barna.
Gitte Susanne Hansen trakk fram behovet for god oversikt over tilskuddsordningene og koordinering mellom ulike tiltak.
– Noen i kommunen må ha ansvar for å koordinere disse midlene, påpekte Hansen.
Kommunene har allerede mange tilskuddsordninger å følge opp. Dersom flere tiltak skal samordnes gjennom det nye systemet, kan arbeidsbelastningen derfor øke. Det er også spørsmål om hvordan informasjon om tilskudd og lokale tilbud skal nå ut dersom knutepunktfunksjonen fjernes.
Porsgrunn kommune bruker Aktivitetsportalen til å informere frivillige organisasjoner om tilskuddsordninger og inkluderingstilbud. Erfaringene viser hvordan lokale informasjonskanaler kan gjøre det enklere for organisasjoner å finne fram til støtteordninger og bidra til at kommunen kommer i kontakt med nye aktører.
De foreslåtte reglene stiller også strengere krav til organisasjonene som søker støtte. Blant forslagene er krav om registrering i Frivillighetsregisteret, minst to års aktivitet og egenfinansiering på minst fem prosent av tilskuddsbeløpet per år. Det foreslås dessuten tydeligere krav til trygghet for barn og unge, rapportering og økonomisk kontroll.
Anne May Andersen fra Redd Barna som løftet fram perspektiver fra frivilligheten og NDFU-nettverket uttrykte bekymring for at strengere krav til egenfinansiering, aktivitetshistorikk og rapportering kan gjøre det vanskeligere for små og mellomstore organisasjoner å søke støtte.
Kravet om minst to års aktivitet kan særlig ramme nye initiativer, selv om de har utviklet tilbud som svarer på lokale behov. Økt administrativ belastning kan også føre til at mindre aktører får vanskeligere for å opprettholde aktivitetene sine.
Andersen mener dessuten at rapporteringen må synliggjøre mer enn antall deltakere og gjennomførte aktiviteter, hun løfter opp behovet for kvalitative kriterier. Effektivisering er imidlertid ikke et mål i seg selv. Det avgjørende er om endringene faktisk gir bedre resultater for barn og unge, og om kommunenes og frivillighetens innsats blir mer treffsikker.
Organisasjonen peker på behovet for bedre metoder for å dokumentere hvilken forskjell tilbudene faktisk gjør i barn og unges liv.
For å redusere risikoen for utilsiktede negative konsekvenser understreket deltakerne betydningen av samarbeid, erfaringsdeling og tidlig varsling.
Porsgrunn kommune løftet den halvårlige samlingen «Alle deltar», der politikere, fagpersoner, frivillige, aktivitetstilbydere og kommunalt ansatte møtes for å dele erfaringer og diskutere løsninger som et eksempel.
Samlingene gir rom for faglige diskusjoner, deling av gode eksempler og utvikling av lavterskeltiltak. De bidrar også til læring og samarbeid på tvers av sektorer.
KS understreker at aktørene må følge utviklingen tett og reagere raskt dersom det oppstår tegn på at endringene ikke fungerer etter hensikten. Kommuner og frivillige organisasjoner må varsle hverandre tidlig, slik at utfordringer kan håndteres underveis.
Redd Barna framhever på sin side betydningen av god dialog med Bufdir og aktiv deltakelse i relevante nettverk, blant annet NDFU. Slike arenaer kan bidra til at erfaringer og bekymringer blir formidlet, og at organisasjonene står sterkere i arbeidet for gode rammevilkår.
Nettverkssamlingen viste at de foreslåtte endringene kan gi muligheter for bedre samarbeid, men også skape utfordringer for kommunene og frivilligheten.
Det avgjørende blir om den nye innretningen gir mer treffsikre tilbud uten at økte krav og mer administrasjon gjør det vanskeligere for mindre organisasjoner å bidra.
Målet står fast: Flere barn og unge skal oppleve tilhørighet, få tilgang til meningsfulle fritidsaktiviteter og bli en del av fellesskapet.
