Fritidserklæringen er en intensjonsavtale mellom regjeringen, kommunesektoren og frivillige organisasjoner. Den bygger på FNs barnekonvensjon, særlig artikkel 31, og har som mål at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i minst én organisert fritidsaktivitet, uavhengig av familiens sosiale og økonomiske situasjon.Møtet samlet representanter fra frivilligheten, kommunesektoren og myndighetene for å reflektere over hva erklæringen har betydd for barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter de siste ti årene.
Temamøtet vekket stor interesse, med deltakere fra kommuner, ideelle organisasjoner og offentlige institusjoner fra hele Norge. Arrangementet tiltrakk seg også betydelig oppmerksomhet fra aktører i de øvrige nordiske landene, noe som understreket den brede interessen for Fritidserklæringens mål og erfaringer.
Ingibjørg Jonasdottir, prosjektleder, ALLEMED åpnet temamøtet med introduksjon til Fritidserklæringen. Deltakerne fikk deretter se en introduksjonsvideo om historien bak Fritidserklæringen, basert på sofasamtalen som ble gjennomført i forbindelse med jubileet. Videoen ga et tilbakeblikk på hvordan erklæringen ble etablert og hvordan samarbeidet mellom ulike aktører har utviklet seg siden 2016.
Elin Westby Herikstad fra Frelsesarmeen presenterte NDFUs perspektiv på Fritidserklæringen og betydningen av det brede samarbeidet som har bidratt til å styrke inkluderingen av barn og unge i fritidsaktiviteter.
Ved oppstarten av NDFU var det viktig å samle organisasjonene, bygge tillit og utvikle felles politiske prioriteringer. Gjennom årene har NDFU vært en viktig samarbeidsarena på tvers av organisasjoner og sektorer. Et av de viktigste resultatene av dette samarbeidet er ALLEMED, som har bidratt til å omsette Fritidserklæringens mål til praktisk handling i kommuner og organisasjoner. Du kan se videoklipp med erfaringer og refleksjoner fra representanter i flere av NDFU-organisasjonene her.
Fritidserklæringen har også bidratt til en bredere forståelse av betydningen av fritidsaktiviteter i barns liv. Deltakelse i fritidsaktiviteter blir ikke lenger sett på som en luksus eller et midlertidig tiltak eller en «plaster på såret»-løsning, men som et viktig virkemiddel for inkludering, samfunnsdeltakelse og for å redusere barrierer som barn og unge kan møte.
Samtidig viser erfaringene at fritidsaktiviteter ofte er blant de første tilbudene som kuttes når familier og lokalsamfunn opplever økonomiske utfordringer. Fritidserklæringen er derfor fortsatt avgjørende for å sikre barns rett til å delta i inkluderende fritidsaktiviteter.
Selv om ti år kan virke som kort tid i Fritidserklæringens historie er ti år svært lang tid i et barns liv. Barns utvikling settes ikke på pause mens samfunnet utvikler planer og fordeler ressurser. Barndommen fortsetter uavhengig av hvilke ressurser som er tilgjengelige, og erfaringene barn gjør seg i oppveksten, kan få betydning for resten av livet.
Tverrsektorielt samarbeid og samarbeid gjennom ulike partnerskap og samarbeidsplattformer er fortsatt avgjørende.
Alle må bidra til å sikre at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter, uavhengig av bakgrunn.
Signe Dahl, spesialrådgiver fra Barne- og familiedepartementet (BFD) og Christian Hellevang fra KS delte sine perspektiver på Fritidserklæringens betydning.
Innlederne fremhevet at Fritidserklæringen har gitt aktører på tvers av sektorer et felles mål og et felles språk for arbeidet med inkludering. Den har bidratt til økt forståelse av at fritidsaktiviteter er en viktig del av barns oppvekst og utvikling, og til at barns rett til deltakelse er blitt tydeligere forankret i politikk, tilskuddsordninger og praksis.
Departementet understreket betydningen av samarbeid på tvers av sektorer og politiske skillelinjer. Dahl presiserte at Fritidserklæringen har fungert som et samlende rammeverk som har hatt bred politisk oppslutning, uavhengig av skiftende regjeringer og politiske skillelinjer. Dette har gitt stabilitet og kontinuitet i arbeidet over tid.
Hellevang løftet fram kommunenes rolle i arbeidet med å integrere Fritidserklæringen i planer og strategier. KS har arbeidet for at Fritidserklæringen skal være en integrert del av kommunale planer, strategier og tjenester – ikke et sideprosjekt. Slik har KS bidratt til å styrke fellesskap, delt ansvar og tverrsektorielt samarbeid på lokalt nivå.
– De beste resultatene oppnås når kommunene samarbeider med alle sektorer, sa Christian Hellevang fra KS.
Selv om det er oppnådd betydelige resultater, finnes det fortsatt barrierer for deltakelse. Økonomiske utfordringer, manglende tilgjengelighet for barn med funksjonsnedsettelser samt nye utfordringer knyttet til psykisk helse og utenforskap ble trukket fram som viktige områder for videre innsats.
Deltakerne understreket behovet for fortsatt utvikling av kunnskapsbaserte løsninger, bedre dokumentasjon og sterkere samarbeid mellom kommuner, organisasjoner og myndigheter. Tverrsektorielt samarbeid og ulike partnerskap vil også i framtiden være avgjørende for å sikre at alle barn og unge får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.
Målet står fast: Alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, uavhengig av bakgrunn, økonomi, funksjonsevne eller bosted.
