En rekke organisasjoner på fritidsfeltet, ungdomsorganisasjoner og kommuner har gitt sine innspill til Bufdir om hvordan de opplever at koronasituasjonen har påvirket fritidstilbudet for barn og unge og hvilke konsekvenser det har hatt.
Kommuner og organisasjoner rapporterer om store konsekvenser for barn og unge som følge av nedstenging og redusert fritidstilbud. Det gis uttrykk for bekymring over at disse konsekvensene vil kunne vedvare på lang sikt: Blant annet kan det reduserte fritidstilbudet lede til ekskludering av de som ikke har mulighet til å delta på digitale aktiviteter hjemmefra, redusere opplevelsen av mestring, tilhørighet og trivsel for de som mister tilgangen til fritidsarenaen, samt resultere i utenforskap blant de som mister tilgangen til viktige sosiale fellesskap.
Smitteverntiltakene har også negative konsekvenser for aktivitetstilbyderne: Økt arbeidsmengde, usikkerhet og uforutsigbarhet, vanskeligere økonomiske situasjoner og generelt større grad av tretthet og slitasje hos frivillige og ansatte er punkter som går igjen i rapporteringen. I tillegg løftes utfordringer med rekruttering og frafall, både blant brukerne av aktivitetene og de frivillige.
I gjennomgangen av innspillene har Bufdir valgt å vektlegge de to største fritidsarenaene for barn og unge: Faste organiserte fritidsaktiviteter og åpne møteplasser (herunder Fritidsklubber).
De fleste steder i landet oppgis smitteverntiltakene å ha hatt konsekvenser for gjennomføringen av organiserte fritidsaktiviteter. Mens noen melder om åpne tilbud, har mange hatt stengt eller redusert tilbud i perioder de siste månedene.
Mange aktivitetstilbydere har kastet seg rundt og tilbudt alternative tilbud, for eksempel aktiviteter på digitale plattformer. Dette har fungert godt i noen tilfeller, men dårlig i andre. I flere kommuner ser det likevel ut til at aktiviteter er avlyst i større grad enn lokale eller nasjonale smittevernregler skulle tilsi; for eksempel har utstyrssentraler flere steder holdt stengt, selv om utendørsaktiviteter ikke omfattes av smittevernreglene.
Fritidsklubber er den aktiviteten flest ungdommer deltar på nest etter organisert idrett og utgjør en viktig arena for sosialisering, vennskap og tilhørighet for ungdom. Fritidsklubber er et spesielt viktig tilbud for de som føler seg ensomme og har det vanskelig hjemme, og kan bidra til å bedre livet for ungdom som sliter med ensomhet og som føler at de ikke har noe meningsfullt å drive med. På den måten utgjør fritidsklubber et viktig tiltak for å bedre ungdoms folkehelse.
Fritidsklubber har vært sterkt redusert siden pandemien brøt ut, og har i flere tilfeller blitt stengt ned. Også her har mange vært kreative og funnet alternative måter å drive på, for eksempel møter utendørs, digitale møter og arrangementer, samt aktiviteter i mindre grupper. Flere klubber rapporterer om at de har møtt helt andre ungdommer enn normalt gjennom digitale tilbud, mens andre rapporterer om utfordring med å holde kontakt med grupper de allerede kjenner gjennom digitale aktiviteter. Mange fritidsklubber opplever at de ikke har kapasitet til å drive rekrutteringsarbeid, og at det er vanskelig å rekruttere nye ungdommer til et redusert tilbud. Flere er bekymret for at dette kan resultere i et rekrutteringshull det kan bli vanskelig å tette, også etter at pandemien er over.
Koordineringsgruppen understreker at fritidstilbud til barn og unge har en viktig forebyggende funksjon. En rekke kommuner og organisasjoner er bekymret for at redusert tilbud til barn og unge bidrar til at omfanget av sårbare barn og unge øker fordi de mister tilgang til sentrale oppvekstarenaer.
Koordineringsgruppen mener at regjeringen må være tydelige i sine pressekonferanser på at barn og unge fortsatt skal prioriteres. Både organiserte fritidsaktiviteter og åpne møteplasser skal holdes åpne med mindre lokale smitteutbrudd tilsier noe annet. Utstyrsboder bør holdes åpne selv om fritidsaktiviteter og åpne møteplasser må stenges. Barn og unge bør i noen grad kunne utfolde seg sosialt, også på tvers av skole- eller barnehagekohorter, selv om dette ikke tillates for andre grupper. Dette bør statsforvalterne og lokale beslutningstakere også ha oppmerksomhet rettet mot.
